Det Norske Akademis Ordbok

anstille

anstille 
verb
BØYNINGanstillelse
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk, tysk anstellen, sammensatt av an og stellen 'stille, sette'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 sette i gang, sette i verk (særlig et foretagende som krever en viss tid, visse forberedelser)
EKSEMPLER
  • anstille undersøkelser
  • anstille beregninger
SITATER
  • anstille forfølgelser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 287 1873)
  • [han] kom [ikke] til at anstille betragtninger over, hvad det vel kunde være
     (Alexander L. Kielland Fortuna 290 1884)
  • den usynlige sammenligning som alle anstiller
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 173)
  • da ingenting ble funnet, ble det anstilt undersøkelser
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
2 
refleksivt
 
anstille seg
 foreldet
 utgi seg for, late som man er
EKSEMPEL
  • anstille seg syk
SITAT
3 
foreldet
 tilby (vare) til salg
3.1 
tilby (skip) til befraktning
SITAT
  • [det er] nødvendig for en skibsmegler å meddele om posisjonen av en båt som han vil «anstille», det vil si by frem til befraktning
     (Aftenposten 1939/478/8/5)