Det Norske Akademis Ordbok

paradere

paradere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLparaderte, paradert, paradering
preteritum
paraderte
perfektum partisipp
paradert
verbalsubstantiv
paradering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parade:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av parade; jf. fransk parader, jf. tysk paradieren
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
1.1 
nå sjelden
 stå til skue
; stille seg til skue
; prunke
SITATER
  • barnet skal ikke ligge og paradere her ude
     (Henrik Ibsen Vildanden 242 1884)
  • paradere med sine grundsætninger og strø dem ud i paradoxer og vittigheder
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse 120 1880)
  • paradere med østerlandske snurrepiberier
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 I 39)
1.2 
være oppstilt til eller marsjere i parade
SITATER
  • kadettene paraderte i slottets trappeopgang
     (Aftenposten 1930/206/4/7)
  • spøkefullt
     
    Elise Valmoe … paraderte naken for åpent vindu i Østregate
     (Knut Faldbakken Turneren 172 2004)
  • overført
     
    jeg [lar] hele den vesle prosesjonen av skydde temaer paradere fort forbi, mens jeg ligger og summerer og lar prosessen gå sin gang
     (Kari Bøge For alt jeg vet 106 2000)
1.3 
militærvesen, skolevesen
 som straff møte frem på skole utenom skoletiden eller hos militært befal utenom ordinær tjenestetid
; møte til parade
2 
transitivt
 vise frem (mens man går omkring)
SITAT
  • den dagen hun paraderte ham gjennom gatene i Lillehammer, utbasunerte at de var kjærester
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 58 2021)