Det Norske Akademis Ordbok

paradere

paradere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLparaderte, paradert, paradering
preteritum
paraderte
perfektum partisipp
paradert
verbalsubstantiv
paradering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parade:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av parade; jf. fransk parader, jf. tysk paradieren
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
1.1 
nå sjelden
 stå til skue
; stille seg til skue
; prunke
SITATER
  • barnet skal ikke ligge og paradere her ude
     (Henrik Ibsen Vildanden 242 1884)
  • paradere med sine grundsætninger og strø dem ud i paradoxer og vittigheder
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse 120 1880)
  • paradere med østerlandske snurrepiberier
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 I 39)
1.2 
være oppstilt til eller marsjere i parade
SITATER
  • kadettene paraderte i slottets trappeopgang
     (Aftenposten 1930/206/4/7)
  • overført
     
    jeg [lar] hele den vesle prosesjonen av skydde temaer paradere fort forbi, mens jeg ligger og summerer og lar prosessen gå sin gang
     (Kari Bøge For alt jeg vet 106 2000)
  • spøkefullt
     
    Elise Valmoe … paraderte naken for åpent vindu i Østregate
     (Knut Faldbakken Turneren 172 2004)
1.3 
militærvesen, skolevesen
 som straff møte frem på skole utenom skoletiden eller hos militært befal utenom ordinær tjenestetid
; møte til parade
2 
transitivt
 vise frem (mens man går omkring)
SITAT
  • den dagen hun paraderte ham gjennom gatene i Lillehammer, utbasunerte at de var kjærester
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 58 2021)