Det Norske Akademis Ordbok

skeptisisme

skeptisisme 
substantiv
BØYNINGen; skeptisismen
UTTALE[skeptisi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk scepticisme, fra middelalderlatin scepticismus; jf. engelsk scepticism; jf. skepsis, skeptisk og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 filosofisk retning som tviler på muligheten av sikker erkjennelse
SITATER
  • menneskene [kan ikke] finne fram til noen sikre svar på naturens og universets gåter … Et slikt standpunkt kalles i filosofien for skeptisisme
     (Jostein Gaarder Sofies verden 70 1991)
  • mellom dogmatisme og skeptisisme heter middelveien og den eneste lovformelige tenkemåten «kritisisme», sier Kant
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 403 1994)
  • skeptisismen var en filosofisk retning med røtter i antikken. Denne blomstret opp i renessansen
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 42 2012)
UTTRYKK
epistemisk skeptisisme
det å benekte, avvise eller stille seg sterkt tvilende til muligheten for objektiv, sikker kunnskap, sannhet
 | jf. epistemisk
moralsk skeptisisme
det å bestride gyldigheten av moralske og etiske prinsipper
1.1 
vitenskapsteoretisk retning hvor man studerer paranormale fenomener ut fra naturvitenskapelige prinsipper
2 
skeptisk innstilling
; skepsis