Det Norske Akademis Ordbok

flamme

Likt stavede oppslagsord
flamme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLflammet, flammet, flamming
preteritum
flammet
perfektum partisipp
flammet
verbalsubstantiv
flamming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fla`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til flamme (substantiv); se også flammende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om ild eller noe brennende
 lyse, flakke med flamme(r)
; brenne
1.1 
overført
 komme til uttrykk, utfolde seg, være til stede med stor styrke, intensitet
1.2 
overført
 være fylt eller preget av heftige, voldsomme, følelser (for eller mot noe)
; gi uttrykk for sterkt engasjement, sterk sinnsbevegelse e.l.
2 
lyse, skinne, bevege seg eller ha fargeskjær som en flamme, som flammer
3 
hagebruk
 bekjempe ugress med flammer
4 
brodere flammete mønster på
1 
om ild eller noe brennende
 lyse, flakke med flamme(r)
; brenne
EKSEMPEL
  • en flammende ild
SITATER
  • jeg ser englene med flammende sværd
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 499 1873)
  • overført
     
    hvis blot et øjeblik jeg kunde lyse og flamme som en stjerne i sit fald
     (Henrik Ibsen Catilina 57 1875)
  • overført
     
    den folkebøn, der flammer fra vor jord mod nådens strand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 51)
  • ilden spraket og flammet i peisen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 173 1907)
  • fra ildstedet flammer det spøkelsesaktig
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 210 1996)
  • folk brente bråte i hver en hage, og på jordene flammet bålene mot en lys himmel
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • en svedje flammer i åsene nord for Valkola
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
     | jf. svedje
UTTRYKK
flamme opp
1 
(brått) begynne å brenne (med kraftige flammer)
; slå opp med flamme
; blusse opp
  • de smaa træhuse flammede op det ene efter det andet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 102 1882)
  • ilden flammede stødvis op
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 134)
  • plutselig flammet en fyrstikk opp
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
  • snart flammet leirbålet deres opp … og kastet flakkende skjær ut i jungelen
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
(brått) begynne å lyse, skinne eller lage fargespill som en flamme eller flammer
  • bladverket flammet opp, til slutt hadde det røde, gule og grønne partier på samme tid
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 110 1988)
  • omsider flammet [sollyset] opp i slottets vinduer mot havet
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
  • en lett rødme flammet opp på Vigdis Gulliksens kraftige hals
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
3 
plutselig utfolde seg, være til stede med stor styrke, intensitet
; plutselig blir mer voldsom, heftig
; bryte ut (i full styrke)
  • konflikten flammet opp igjen
  • smerten flammet opp, jóg ned i armen hans
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • følelsene for Susanne hadde flammet opp i han
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
4 
(brått) vise tegn på sterk sinnsbevegelse
  • han flammer opp i øynene og får farve i fjeset
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • øynene til Kristo flammer opp i et kraftig glimt. – Er det noe nytt?
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
1.1 
overført
 komme til uttrykk, utfolde seg, være til stede med stor styrke, intensitet
SITATER
  • stridighetene var blitt bitrere, hatet flammet på begge sider
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • den rene, kvasse smerten … flammet gjennom beinet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • hun kan kjenne champagnen flamme i kinnene
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 116 2016)
1.2 
overført
 være fylt eller preget av heftige, voldsomme, følelser (for eller mot noe)
; gi uttrykk for sterkt engasjement, sterk sinnsbevegelse e.l.
 | jf. brenne
EKSEMPLER
  • flamme av sinne
  • de flammet av begeistring
SITATER
  • da flammed hans blik, da saae han tilbage, da maned han frem sine bryllupsdage
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 323)
  • vores Gude, som for momentet flammer for Agnete Anker, synger med umaadelig enthusiasme
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 125)
  • dit øje flammer vildt
     (Henrik Ibsen Catilina 31 1875)
  • du flammer som et Herrens sverd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 98)
  • han var en ung mann … som flammet av liv når han fortalte om hvordan porselenet fikk sitt liv
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • Olga var en flammende misjonær som gladelig forkynte det glade budskap
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
lyse, skinne, bevege seg eller ha fargeskjær som en flamme, som flammer
SITATER
  • lynene flammede og tordenen rullede uophørligt i en time eller meer under øsregn
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 144)
  • naar aftensolen var gaat fra Jennys kammer, flammet himmelen rød og gylden over bakkekammen
     (Sigrid Undset Jenny 307 1911)
  • det flammet av sol i den brede allé
     (Arnulf Øverland Brød og vin 63 1924)
  • alm og lønn flammet gult i det skjære ettermiddagslyset
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 139 1988)
  • rødmen som flammet i ansiktet mitt, var et tegn på følelser
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3 
hagebruk
 bekjempe ugress med flammer
 | jf. plantevern
SITATER
  • danske forsøk med harving i sådde sukkerbetefelt, hvor det var flammet før oppspiring, gav bra virkning på ugraset og liten skade på kulturplantene
     (plantevernleksikonet.no 2023)
  • all flamming er i dag basert på forbrenning av propangass. Flammene styres direkte mot ugrasplantene
     (plantevernleksikonet.no 2023)
4 
brodere flammete mønster på
SITAT
  • bukseseler som de to søstrene hadde flammet til ham
     (Johan Bojer Samlede verker V 182)