Det Norske Akademis Ordbok

hærpil

hærpil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt herǫr 'hærpil'
BETYDNING OG BRUK
om eldre (norrøne) forhold
 pil med særlige innskårne merker, sendt rundt for å kalle til våpen
 | jf. budstikke
SITATER
  • vær ikke stri, men byd folket lov og landsrett; og stans hærpilen, enda er den visst ikke kommet langt utover landet
     (Alexander Bugge og Didrik Arup Seip (oversettere) Snorre Sturlasson: Kongesagaer 322–323 1930)
  • han smiler nå på hedersplassen sin i Valhall, fordi du og Lodve sender hærpiler ut for å hevne hans fall
     (Felix Thoresen Langferd mot vest 103 1972)
  • han var harm da han meldte om alle de menn som hadde sittet stille etter at de hadde mottatt hærpil denne høsten
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 137 2002)
UTTRYKK
skjære opp hærpil
 (etter norrønt skera upp herǫr)
arkaiserende
 sende ut hærpil (som første ledd i prosessen med å sammenkalle folk til væpnet strid)
  • da Håkon jarl spurte at det var ufred sør på Møre, fikk han tak i skib og lot skjære op hærpil
     (Alexander Bugge og Didrik Arup Seip (oversettere) Snorre Sturlasson: Kongesagaer 143 1930)
  • hvis saa haardelig hænder, at nogen hær gjør anfald eller reises indenlands, da skal de, til hvis hus sandt hærsagn kommer, skjære op hærpiler og la dem fare fra den ene landsende til den anden
     (Absalon Taranger (oversetter) Magnus Lagabøters landslov 30 1915)
  • hvis det går så galt at hær reises eller angriper innenlands, skal de som mottar sant krigsbud, skjære opp hærpiler og la dem dra mellom landsendene
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 64 2024)