Det Norske Akademis Ordbok

smuldre

smuldre 
verb
BØYNINGsmuldret, smuldret, smuldring
UTTALE[smu`ldrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av smuld eller smule
BETYDNING OG BRUK
1 
løse seg opp i smådeler (ved knusing, slit eller ved forvitring, morkning)
SITATER
  • først naar smuldret er dit leer dig forsvinder intet meer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 57)
  • smuldrende stubber
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 91 1858)
  • lad så fædres faner smuldre i sin blege pragt
     (Henrik Ibsen Digte 180 1875)
  • Karthagos smulrede ruiner
     (Vilhelm Krag Sange fra Syden 85 1893)
  • dørhellen smuldret for ham i dagenes løp
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 169 1917)
  • avrevne insektvinger kan være så tynne, så tynne og smuldre til ingenting om man gnir dem
     (Tove Nilsen G for Georg 7 1997)
UTTRYKK
smuldre hen
nå sjelden
 smuldre bort
 | jf. hensmuldre
smuldre bort
også overført
 smuldre
  • landet smuldret bort i holmer og skjær
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 72 1923)
     | løste seg opp
  • landet har ikke raad til aa la denne viktige del av vaar nasjonalformue [skogen] fortsatt smuldre bort
     (Nationen 1929/98/1/1–2)
smuldre opp
også overført
 smuldre
  • et menneske … bukker under for alderens svøpeslag og smuldrer op
     (Sven Elvestad Aar og dag 7 1913)
1.1 
overført
 langsomt gå i oppløsning
; langsomt gå til grunne
SITATER
2 
transitivt
 knuse, slå, støte til små stykker eller biter
EKSEMPEL
  • smuldre jorden med hakke
2.1 
legge i grus
; bringe til å morkne
 | jf. forvitre
SITATER
  • et fjell faller og smuldres bort
     (Job 14,18; 2011: forvitrer)
  • klipper, der kneiser høit over skyen, smuldres af tidens fortærende tand
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 276)
UTTRYKK
smuldre ned
nedjevne, utslette ved forvitring eller morkning
  • [kirkens] snittværk havde vejret smuldret ned
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 416)
2.2 
overført
 ødelegge ved å spre eller splitte
; pulverisere
EKSEMPEL
  • smuldre ansvaret ved fordeling på mange