Det Norske Akademis Ordbok

oppi

oppi 
preposisjon, adverb
UTTALE[å`p:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd oppe eller opp; annet ledd i
BETYDNING OG BRUK
1 
preposisjon, brukt om sted som ligger høyt
 | jf. oppe, opp
SITATER
  • høit oppi luften
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 128 1917)
  • saa er det vel slottet vi ser opi land?
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 57 1915)
  • en baat opi fjeldvandet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 189 1917)
  • ikke et av turiststedene … men en landsby oppi fjellene
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
legge seg oppi
blande seg i
komme oppi
se komme
komme oppi det med en
se opp
komme/være oppi det
komme opp i en (uheldig) situasjon
 | jf. oppe
  • saa han var riktig kommet opi det
     (Hans E. Kinck Ungt folk 139 1924)
  • naar jeg er opi det selv, saa blir jeg aldeles forvirret
     (Sigrid Undset Jenny 142 1911)
1.1 
brukt for å angi sted, plassering i (eller nær) noe annet
SITATER
  • oppi sengen laa gamlemor til troldet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 112 1879)
  • [du] stak næsen lige opi haaret paa den forfløine Lina With
     (Alexander L. Kielland Fortuna 41 1884)
  • oppi baconfettet smelter du margarinen og steker pinjekjernene
     (Gunn Helene Arsky Spis deg ung LBK 2010)
  • overført
     
    midt oppi … telegramvekslingen
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
2 
adverb, brukt om sted som ligger høyt
SITATER
2.1 
brukt for å angi sted som befinner seg i noe annet
EKSEMPLER
  • sett deg oppi vognen
  • de satte gryten over og la kjøttet oppi
SITATER
  • legg bakepapir i en vanlig brødform … ha røren oppi og stek brødet på nederste rille
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • Iben river opp en pose, og kikker oppi
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)