Det Norske Akademis Ordbok

blusse

blusse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblusset, blusset, blussing
preteritum
blusset
perfektum partisipp
blusset
verbalsubstantiv
blussing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blu`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bluss
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest litterært, om flamme, ild, bål
 brenne, skinne sterkt (med rød farge)
1.1 
overført
 skinne rødt, gløde (særlig på grunn av sollys)
1.2 
overført
 rødme sterkt
1.3 
i presens partisipp som forsterkende adverb
1.4 
om person
 stråle av frodig ungdom og skjønnhet
1.5 
sjelden, om person
 brenne av begeistring
; være grepet av sitt emne, arbeid e.l.
1.6 
om følelse, fornemmelse
 brenne (for en tid)
2 
særlig sjøfart
 tenne bluss for å signalisere med det
; signalisere med bluss
; vise bluss
1 
mest litterært, om flamme, ild, bål
 brenne, skinne sterkt (med rød farge)
SITATER
UTTRYKK
blusse opp (igjen)
 (jf. oppblusse)
1 
plutselig begynne å brenne sterkt (igjen)
; flamme opp (på nytt)
  • brannen blusset opp igjen
  • flammene blusser enda voldsommere opp enn han hadde tenkt de ville
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2 
overført
 skinne rødt
; gløde (særlig pga. sollys)
  • ruterne blusset op i alle de hvitmalte stuer
     (Arnulf Øverland Brød og vin 39 1924)
3 
overført
 starte eller økes på nytt
  • konflikten blusset opp igjen
  • min harme blussed op en flygtig stund
     (Henrik Ibsen Catilina 99 1875)
  • larmen avtok. Saa blusset den atter op
     (Bernt Lie Mot Overmagt 44 1907)
  • ved det lille medhold, han hadde faat, blusset Erlend op
     (Sigrid Undset Husfrue 118 1921)
  • utålmodigheten blusser opp i ham igjen
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
1.1 
overført
 skinne rødt, gløde (særlig på grunn av sollys)
 | jf. blusse opp (igjen)
SITAT
  • jeg vidste, at aftenens aander skulde lægge sine kjølige vinger over dette hede, blussende strøg
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 27 1850)
1.2 
overført
 rødme sterkt
EKSEMPEL
  • han blusser
     | han er sterkt rød i ansiktet (etter å ha drukket alkohol)
SITATER
  • da blusset høvdingens kind af harme
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 403)
  • med blussende kinder, med blodets svulmende strøm i alle årer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 42 1873)
  • jeg kjenner at ørene mine blusser
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • dagen etter er Helena blussende rød og kokende het
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
1.3 
i presens partisipp som forsterkende adverb
SITATER
1.4 
om person
 stråle av frodig ungdom og skjønnhet
SITATER
1.5 
sjelden, om person
 brenne av begeistring
; være grepet av sitt emne, arbeid e.l.
SITATER
  • hvorfor er den lille artikel du nu og da sender ut bare et stykke pligt? … Hvorfor blusser du ikke?
     (Peter Egge Lænken 163 1908)
  • her sat folk som Theophile Gautier og blusset av affektasjon
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 38)
  • elskovsparet [kommer] blussende tilfreds ut av rommet
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 164 1985)
1.6 
om følelse, fornemmelse
 brenne (for en tid)
SITAT
  • hadde haapet blusset i ham et øieblik saa sluktes det nu
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 240 1917)
2 
særlig sjøfart
 tenne bluss for å signalisere med det
; signalisere med bluss
; vise bluss
EKSEMPEL
  • blusse etter los