Det Norske Akademis Ordbok

ille

ille 
adverb, adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLverre, verst
komparativ
verre
superlativ
verst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt illa, til illr, se ill; se også verre (komparativ), verst (superlativ)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ubehagelig
; motbydelig
2 
ondt
; fiendtlig
3 
fælt
; voldsomt
4 
dårlig
; galt
; uheldig
5 
nedslått
; trist
6 
forsterkende, særlig dialektalt, til adjektiv eller adverb
 overordentlig
; svært
7 
som adjektiv
 dårlig
; fæl
ubehagelig
; motbydelig
SITATER
  • mine [Davids] bylder lukter ille, de råtner
     (Sal 38,6; 2011: stinkende sår)
  • de viser klinger ilde for høviske øren
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 3 1883)
  • grisen luktet minst dobbelt så ille som kugjødsel
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
ondt
; fiendtlig
SITATER
  • naar han [Davids sønn] handler ilde, vil jeg [Herren] tugte ham med menneskers ris
     (2 Sam 7,14; 2011: gjør noe som er ondt)
  • har du en anden, du ilde tror
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 17 1899)
  • [vi] var dengang ilde set [her i landet]
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 133 1874)
  • i mørket tusler det, som vil os ilde
     (Henrik Ibsen Digte 199 1875)
  • slaa ham ned, han spaar os ilde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 439)
  • hvorfor stod han og snakket ilde om sit eget
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 66 1919)
UTTRYKK
ta noe ille opp
 (etter tysk (einem) etwas übel aufnehmen)
ta noe opp i ond mening
; bli fornærmet på grunn av noe
  • små vink til henne, som hun ikke kunne unngå å ta ille opp
     (Dag Solstad Roman 1987 192 1987)
ta noen noe ille opp
bli oppgitt over noen
fælt
; voldsomt
SITATER
UTTRYKK
fare ille
se fare
ille tilredt
se tilrede
være ille deran
se deran
være ille faren
se faren
dårlig
; galt
; uheldig
SITATER
  • ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed
     (Ordsp 11,15)
  • jeg skulde kjende dig saare ilde, hvis jeg ikke var overbeviist om, at du vil erkjende disse faa linier for virkelig poesie
  • ja, det var ikke saa ilde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 76 1862)
  • [Isak klaget] over … at det var gaaet saa ilde med hans fiske
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 58 1879)
  • jeg hører, det står ilde med jer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 95 1872)
  • jeg måtte kende dig ilde i fald du vægrer dig
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 34)
  • ha-ha, ikke ilde! Ypperligt!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 70 1873)
  • tiden er ilde valgt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 103)
  • et ilde anseet navn
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 24)
  • kaptein Peter Rømer trivedes ilde i det fredelige liv paa land
     (Bernt Lie Mot Overmagt 9 1907)
  • det var jo ilde nok, at hun holdt husets ældste søn hjemmefra
     (Bernt Lie Mot Overmagt 95 1907)
  • sjelden, med komparativformen illere
     
    ildere var det at det var saa faa folk som i det hele tat prøvet at bruke maalet
     (Knut Hamsun Sproget i fare 9 1918)
  • det ille anskrevne «råneflesk»
     (Dagbladet 1934/198/12/5)
  • overskriften for denne lille teksten er ille valgt
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • visste ikke at det stod så ille til med deg i dag
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • [statsminister] Gro Harlem Brundtland … sa ifra hvor ille hun syntes det var at bare gutter kunne arve tronen i Norge
     (Kristin Storrusten Konge! 57 2022)
UTTRYKK
ille ute
i en vanskelig, farefull situasjon
  • [de] var ilde ude da minen sprang
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 481 1897)
  • klokken ett raste fortsatt kampen, de engelske skipene «Isis» og «Bellona» var da begge ille ute
     (Sissel Lange-Nielsen Den norske løve 15 1996)
  • nå må jeg ta på meg min muntre maske, ellers er jeg ille ute!
     (Dag Solstad T. Singer 122 1999)
nedslått
; trist
UTTRYKK
ille berørt
pinlig berørt
; flau
  • vanligvis ville Singer ha følt seg ille berørt over en slik replikk
     (Dag Solstad T. Singer 101 1999)
ille ved
trist til sinns
ille til mote
se mot
forsterkende, særlig dialektalt, til adjektiv eller adverb
 overordentlig
; svært
SITATER
  • [han] var så ilde syk
     (Sigrid Undset Korset 13 1922)
  • ho var ille nydelig
     (Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 139 1979)
  • alle var ille begeistra for han, for han var så ille flink
     (Gerd Brantenberg Sangen om St. Croix 183 1979)
  • han var ikke så ille gær’n til å handtere børsa
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • det er ikke svar å få hos Karl, hverken hjemme eller på mobilen. Ille irriterende
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
som adjektiv
 dårlig
; fæl
 | jf. ill
SITATER
  • hvorfor ser du saa ilde ud?
     (2 Sam 13,4; 2011: nedtrykt)
  • jeg maa jage Carl paa døren, uagtet han vel deri har nogen ret, «at frua altid skjender, enten det er vel eller ilde»
  • hvad fejler Dem? De ser så ilde ud
     (Henrik Ibsen De unges forbund 155 1874)
  • Mary er nu ikke saa ilde som du tror da
     (Sigrid Undset Vaaren 241 1914)
  • bære ilde varsel
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 39 1892)
  • «det gode selskab» led ilde medfart ved disse smaa sammenkomster
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 262)
  • [de innfødte på Taiwan] er i virkeligheten slett ikke så ille folk
     (Werner Werenskiold Jorden I 86 1931)
  • i ilde veir og høstkulde
     (Knut Hamsun Men livet lever I 26 1933)
  • politivold er ille for dem som rammes
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • er det så ille å være lensmann her oppe, da?
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • det å være trengende kan være ille nok i seg selv
     (Torgrim Eggen Gjeld 144 1992)
  • det er åpenbart at prostitusjon på langt nær er like ille som narkotika
     (Torgrim Eggen Gjeld 242 1992)
  • det ble ikke så ille å begynne på skolen som jeg hadde trodd
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
  • ikke at den blonde fylliken hadde vært noe vakkert syn da han sjekket inn, men nå så han virkelig ille ut
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • sjelden
     
    gutten havde ilde tid
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 5)
     | dårlig tid