oppå
preposisjon og adverb
UTTALE[å`p:å]
BETYDNING OG BRUK
1
preposisjon
1.1
på toppen av (noe)
; oppe på
SITATER
-
oppaa Sukkestadsletten
-
det var oppå låvetaget hans Ola Per Kviste
-
en skive med salamipølse og et tykt lag rekesalat oppå
-
på bordplata [lå] en haug med papirer, og oppå den en halvfull vannflaske
-
huden oppå føttene er silkemyk(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
-
en mangefarget strikkelue oppå det uryddige, svarte håret(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
-
du stabler [romanene] oppå hverandre(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
-
han legger seg oppå dyna med alle klærne på(Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
-
lockouten i arbeidslivet [i 1931] ble en katastrofe ved at den la seg oppå den nedgangskonjunkturen som seg innover landet etter det internasjonale krakket høsten 1929(Hans Fredrik Dahl Quisling (2012) 119)
UTTRYKK
bo oppå hverandre
overført
bo trangt
; dele et lite sted å bo
-
det var ingen vits å bo oppå hverandre når vi plutselig hadde plass(Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
1.2
mest dialektalt
høyere opp enn utgangspunktet
; opp på
EKSEMPEL
-
hopp oppå bak| på sykkelen e.l.
2
adverb
2.1
på toppen
; på overflaten
; oppe på
EKSEMPEL
-
jeg tar frem vekten og stiller meg oppå
SITATER
-
en ørliden, blondet dug paa kommoden, og oppaa en lampe med sløife om foden
-
hun hadde farget underlagskrem og pudder oppå
-
[han] tar et brett og setter mat og kanne og kopp oppå(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
-
det er mye som er vanskelig med samleier. Vi kvinner over 40 år kan ikke sitte oppå … For når vi bøyer oss frem, henger alt ned(Mari Maurstad Sex- og familieliv LBK 2005)