Det Norske Akademis Ordbok

fylle

fylle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfylte, fylt, fylling
preteritum
fylte
perfektum partisipp
fylt
verbalsubstantiv
fylling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fylla, av full; se også fylling
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
helle, øse, stappe, pakke (en beholder, et lokale e.l.) full (med)
; gjøre full
1.1 
helle, øse, stappe, pakke (noe over i noe annet, men ikke nødvendigvis til det er fullt)
1.2 
gjøre (noen eller ens sinn, tanker e.l.) opptatt (av), konsentrert (om)
1.3 
få til å inneholde noe eller være preget, opptatt av noe
2 
tilføre kroppen noe (i store mengder)
3 
gjøre full ved å renne, falle nedi, bre seg utover i
3.1 
sjøfart
 bli full av sjø
3.2 
om vind
 få til å bue, spile ut
3.3 
3.4 
idrett
 få treff ved skyting
3.5 
dialektalt, om hest
 ha fullhov
4 
om person
 innfri
; oppfylle
5 
om person, institusjon e.l.
 (opp)nå (det eller det antall år)
1 
helle, øse, stappe, pakke (en beholder, et lokale e.l.) full (med)
; gjøre full
KONSTRUKSJON
  • noen fyller noe (med noe)
EKSEMPLER
  • fylle en sekk med poteter
  • fylle en flaske
  • fylle en tann
     | jf. tannfylling
SITATER
  • hvert andet rudehul er fyldt med gamle klude
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 12)
  • glade vi fylder bægret til randen
     (Henrik Ibsen Catilina 67 1875)
  • brystene fylte blondeblusen hennes til bristningsgrensen
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 148 1966)
  • [han] fyller lommene med småstein
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • Karpe Diem … har toppet VG-lista, vunnet Årets Spellemann og nå skal de pinadø fylle [lokalet Oslo] Spektrum også
     (nordlys.no 26.09.2012)
  • fyll de ferdigstekte bollene med eplemosen ved hjelp av en sprøytepose
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 100 2013)
  • hun fant bagen i skapet og fylte den med klær
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 81)
  • vi setter oss, fyller hver vår tallerken, spiser en stund i stillhet
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 162 2024)
UTTRYKK
fylle opp (med noe)
gjøre full(t) (med noe)
 | jf. opp
  • fylle opp (bensin)tanken
  • han fyller opp huset med alt det han samler på
  • ei dame i kittel … var i ferd med å fylle opp i hyllene med tacos-skjell
     (Kjersti Scheen Teppefall 99 1994)
  • [jeg] fyller opp en bøtte med vann og ekstra mye såpe
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
fylle på
også overført
 øke innholdet (av noe) (i beholder)
 | jf. påfyll
  • fylle på i glassene
  • fylle på med mere vin
  • fylle på med grus, jord, sand, stein
  • efter annen akt er motivet opbrukt, og Vilhelm Krag har ment sig nødsaget til å fylle på med en del uvedkommende og litt platte løier
     (Arbeiderbladet 23.04.1928/5)
  • fremover på banen må vi jobbe med å bli enda flinkere til å fylle på i boks og sette sjansene
     (Oppland Arbeiderblad 15.06.2015/31)
     | jf. boks
fylle inn
skrive inn (opplysninger i tomt felt, skjema)
  • jeg fyller inn navnene i skjemaet
  • der fyller frøken inn antall kilometer på et ruteark som henger på veggen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
fylle ut
skrive opplysninger i (tomme felter)
 | jf. utfylle
  • fylle ut et skjema
  • fylle ut en søknad
  • fylle ut tippekupongen
  • fylle ut selvangivelsen
  • han skrev alltid «student», når det var spørsmål om å fylle ut rubrikken for yrket i offentlige papirer eller søknadsskjemaer
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
fylle noens sko
se sko
fylt kålhode
matlagning
 matrett av uthulet hodekål fylt med farse
fylte blomster
botanikk
 blomster med sterkt øket antall kronblader
1.1 
helle, øse, stappe, pakke (noe over i noe annet, men ikke nødvendigvis til det er fullt)
KONSTRUKSJON
  • noen fyller noe i, på noe
EKSEMPLER
  • fylle poteter i sekker
  • fylle vin på en flaske
  • fylle grus på en vei
  • fylle bensin (på tanken)
1.2 
gjøre (noen eller ens sinn, tanker e.l.) opptatt (av), konsentrert (om)
KONSTRUKSJON
  • noen fyller noe(n) (med noe)
SITATER
  • vi [søker] efter noe større at fylde vort sind med
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 52 1919)
  • nu har jeg fyldt din sjæl med lys og digt!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 151 1873)
  • jeg skal nok finne noget at fylle livet med
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 55 1883)
UTTRYKK
fylle tiden
få tiden til å gå
; ha tiden opptatt med
  • forretninger har han jo heller ikke nok af til at fylde tiden ud
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 103 1888)
  • det eneste han kunne fylle tiden med, var å tenke på Bente
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • jeg [følte] behov for noe meningsfylt å fylle tiden med
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
1.3 
få til å inneholde noe eller være preget, opptatt av noe
KONSTRUKSJON
  • noe fyller noe(n) (med noe)
EKSEMPEL
  • nyheten fylte oss alle med glede
SITATER
  • naar man saaledes [som prest] skal tømme af sig bestandig, maa man paa arbeidsværelset fast alene indskrænke sig til at fylde sig med det «fornødne»
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 276 (1855) Jørgen Moe)
  • en høj vrede fyldte ham
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 80 1873)
  • af sit eget er han fyldt, og af det alene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 182)
  • o, hvor dette lyse billed fylder mig med gru
     (Henrik Ibsen Catilina 138 1875)
  • [du trengte] til noget nyt, som kunde fylde dig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 118 1895)
  • [dette lille svake barn] kom til at fylde hendes hjerte saa helt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 176 1884)
  • han havde været fyldt af en jublende glæde
     (Amalie Skram Samlede Værker II 538)
  • [alle disse ting] fylder mig ikke længer
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 405 1897)
  • bækkene vokste og fyldte dalen med sit sus
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 133 1917)
  • den lette marihuanarusen fylte oss med sitt velbehag
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • de burde fylle leiligheten med liv og latter, være flere enn de tre rundt bordet
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • det er juni, luften er fylt av latter
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 123 2018)
  • blodsmaken fyller munnen
     (Victoria Kielland I lyngen 36 2013)
2 
tilføre kroppen noe (i store mengder)
 | jf. proppe, tømme, bøtte
KONSTRUKSJON
  • noen fyller noe (med noe)
  • noen fyller seg (med noe)
SITATER
  • hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt
     (Luk 15,16; 2011: ønsket bare å få mette seg med)
  • hvad det gælder i livet er at fylde vommen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
  • [de] åd og drak, fyldte sig, så fast de sprak
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • nu sad hun naturligvis og fyldte sig paa en ølkippe
     (Amalie Skram Samlede Værker II 355)
  • det kunne virke som om [Jens Bjørneboe] ønsket å fylle kroppen med mest mulig gift
     (Tore Rem Født til frihet 516 2010)
3 
gjøre full ved å renne, falle nedi, bre seg utover i
KONSTRUKSJON
  • noe fyller noe (med noe)
EKSEMPEL
  • brottsjøen fylte båten
SITATER
  • skreden begraver ham: hele dalen fyldes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 271)
  • [røkelsen] fylder salen med duft
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 104 1873)
UTTRYKK
fylle opp
ta mye plass
  • jeg gledet meg til å bli kvitt alle disse dokumentene som fyller opp kontoret
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
3.1 
sjøfart
 bli full av sjø
KONSTRUKSJON
  • noe fyller
EKSEMPLER
  • båten fylte og sank
  • båten, fylte aktenfra
3.2 
om vind
 få til å bue, spile ut
KONSTRUKSJON
  • noe fyller noe
EKSEMPEL
  • fylte seil
SITATER
3.3 
UTTRYKK
fylle i munnen
om drikke
 gi en fyldig og rik smaksfornemmelse
  • den havde den ægte, fine madeiras evne til at fylde i munden
     (Thomas Krag Ada Wilde 291 1896)
  • [vinen har] middels fyldig fruktig smak som fyller godt i munnen
     (Telemarksavisa 15.07.2011/58)
3.4 
idrett
 få treff ved skyting
SITAT
  • [skiskytteren Hegle] Svendsen fyller alle blinker
     (dagbladet.no 10.02.2013)
3.5 
dialektalt, om hest
 ha fullhov
KONSTRUKSJON
  • noen fyller
SITAT
  • [hesten] fyldte nemlig lidt i den foden … om en ikke netop kunde sige at den var knipbent
     (Hans Aanrud Fortællinger I 66 1923)
4 
om person
 innfri
; oppfylle
KONSTRUKSJON
  • noen fyller noe
EKSEMPEL
  • fylle betingelsene
SITATER
  • den lykke han kunde gi, vilde stille krav hun aldrig kunde fylde
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 243 1930)
  • utbyggingen av landets forsvar må ta sikte på å skape en tidsmessig forsvarsmakt skikket til å … fylle våre internasjonale militære forpliktelser
     (Einar Gerhardsen Samarbeid og strid 232 1971)
UTTRYKK
fylle sin plass
tilfredsstille de krav som settes til en
; gjøre fyllest for seg
  • har du virkelig indbildt dig, at du kunde fylde en slik plads
     (Peter Egge Inde i Fjordene 18 1920)
fylle mål
 (grunnbetydning 'utfylle målekaret')
litterært, sjelden
 tilfredsstille de krav som settes til en
; innfri
  • [jeg er] ængstelig for ikke at fylde maal
     (Peter Egge Lænken 117 1908)
5 
om person, institusjon e.l.
 (opp)nå (det eller det antall år)
KONSTRUKSJON
  • noe(n) fyller alder
SITATER
  • jeg havde fyldt de fem og tyve
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 141 1886)
  • Laksevåg Musikkforening fyller 100 år i år, og i morgen kl. 17 blir det jubileumskonsert i Troldsalen
     (Bergens Tidende 1995 LBK)
  • kongen sender brev til alle i Norge som fyller 100 år!
     (Kristin Storrusten Konge! 73 2022)
UTTRYKK
fylle år
ha fødselsdag
  • fylle år på høsten
  • om nogle maaneder vilde han have fyldt sit 70de ar, men Herren vilde det anderledes, da han kaldte ham til sig den 19de september sidstleden
     (Den Norske Rigstidende 13.10.1823/4)
  • – Hurra for deg som fyller ditt år, ja, deg vil vi gratulere … Hun begynte å synge allerede midtveis i trappen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • min søster … fyller år imorgen og jeg ville gjerne gi henne noen blomster
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 468 1996)