Det Norske Akademis Ordbok

rope

rope 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLropte, ropt, roping
preteritum
ropte
perfektum partisipp
ropt
verbalsubstantiv
roping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hrópa 'baktale', med betydningspåvirkning fra middelnedertysk rōpen; beslektet med røpe; jf. rop; jf. tilsvarende dansk form råbe, av gammeldansk rōbæ
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
intransitivt
 gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt
1.1 
overført, mest bibelspråk
 vitne
2 
foreldet
 skrike (som uttrykk for smerte)
3 
transitivt
 uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst
3.1 
i forbindelse med adverbene inn, ut, opp, ned e.l.
 kalle (noen) med hevet stemme til det stedet som adverbet angir
4 
refleksivt
 dialektalt
 kalle seg
; utrope seg som
1 
intransitivt
 gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt
EKSEMPLER
  • rope etter vann
  • rope om hjelp
  • han hører så dårlig at man må rope til ham
  • rope i munnen på hverandre
SITATER
  • [høvedsmannen ville vite] av hvad årsak de ropte så mot ham [dvs. Paulus]
     (Apg 22,24; 2011: så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham)
     | hvorfor de ga slikt uttrykk for sin uvilje
  • råb om hjælp!
     (Henrik Ibsen Vildanden 238 1884)
  • fru Solness (råber efter ham over rækværket): «Men bed endelig manden, at han er forsigtig, når han skal op!»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 212 1892)
  • Erhart (råber ud): «Fanny, – nu kan du komme ind.»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 189 1896)
  • overført
     
    de bundne millioner lå der udover landet, dybt i fjeldene, og råbte på mig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 164 1896)
  • hun kastet et trett blikk på de løpende, masende, ropende menneskene
     (Aimée Sommerfelt Ung front 124 1945)
  • jeg ville rope, men fikk ikke fram en lyd
     (Tove Nilsen Stygge hunders forening 32 2000)
  • han roper til henne som om hun var tunghørt
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 211 2016)
UTTRYKK
som man roper i skogen, får man svar
 (uttrykket viser til at et ekko svarer med ens egne ord)
ordtak
 man får svar som passer til ens eget spørsmål eller reaksjon som svarer til ens egen oppførsel
; man får svar på tiltale
rope på/etter
1 
be (noen) om å komme
; kalle på
  • rope på hjelp
  • nu roper jeg paa ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 106)
  • politiet bet tennene sammen og ropte på forsterkninger
     (Arbeiderbladet 11.12.1984/9)
  • hun gikk rundt på senteret og ropte på han
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 21 2020)
  • pappa … roper etter [katten] Alf i hver eneste bakgård på hele Torshov, kanskje Sagene òg
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 199 2021)
2 
også overført
 høylytt, energisk kreve (noe)
  • rope på høyere lønn
  • det kan lite nytte å sette seg ned ved veikanten og rope på rettferdighet
     (Odd Nansen Langs veien 66 1970)
  • Rosenborg ropte på straffe
     (vg.no 26.06.2011)
  • gå med sokker og sko når været ropte etter frie tær som ble fråtset på av solskinnet
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 87 2024)
3 
overført
 virke dragende på (noen)
  • [Sivert ville forlate reisekameratene sine og dra hjemover til Sellanrå igjen.] Det er ho Jensine som roper paa han! mente Fredrik Strøm
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 226 1917)
4 
telekommunikasjon
 forsøke å komme i radioforbindelse med
 | jf. anrope
  • [i luftskipet «Norge» kunne man] høre alle stationer i Alaska rope paa «Norge»
     (Morgenbladet 1926/151/1/1)
rope (på) Ulrik
 | rope (på) elg/elgen | rope på (han) Rolf
 (jf. dansk råbe, kalde på Ulrik, ofre til Ulrik med flere varianter, svensk ropa (på) Ulrik, trolig fra nedertysk Sankt Ulrich anrufen (anbeten) i samme betydning, trolig med henspilling på helgenen Ulrik af Augsburg (890–973), som bl.a. ble påkalt ved drikkelag og mot farer på vannet; men jf. også dialektalt ulke, svensk dialekt ulka, eldre dansk og dansk dialekt ulke 'gulpe, brekke seg'; uttrykksvariantene er trolig senere omdannelser)
muntlig, overført
 kaste opp
; spy
rope etter noen
slenge hånsord etter noen (som går forbi)
  • [Eyolf har] aldrig råbt efter hende [rottejomfruen]
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 88 1895)
  • han [ble] sint og ropte etter henne, ba henne komme seg ut
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 66 2021)
rope for noen
sjelden, litterært
 hylle noen høylytt, med sterk bruk av stemme
  • [vi] var med at råbe for Skule, da han tog kongsnavn
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 191 1872)
rope på (noe)
1 
foreldet
 forsikre høylytt
  • soldaterne råber på at de vil holde sig til Cæsars løfter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 191 1873)
2 
sjelden
 beklage seg over (påstått urett e.l.)
  • rope på vold og underkuelse
rope til
kalle på (noen), særlig på guddommen eller de høyere makter som hevner av synd, urett
 | se himmel
; jf. himmelropende
  • rope til himmelen
  • fra dypet roper jeg til deg, Herre
     (Sal 130,1)
  • din brors blod roper til meg fra jorden
     (1 Mos 4,10)
  • du faar rope til mig engang i vinter
     (Knut Hamsuns brev II 273)
1.1 
overført, mest bibelspråk
 vitne
SITAT
  • dersom de [disiplene] tier, skal steinene rope
     (Luk 19,40)
2 
foreldet
 skrike (som uttrykk for smerte)
SITAT
  • hun var frugtsommelig og raabte i barnsnød
     (Åp 12,2 eldre oversettelse; 2011: skrek i barselsmerter og fødselsrier)
3 
transitivt
 uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst
EKSEMPLER
  • rope brann
  • rope akk og ve
  • rope noe (til noen)
  • rope hurra
     | jf. hurra
  • rope av veien
     | jf. vei
  • «Kom tilbake!», ropte hun
  • han roper at det er kaffe å få
SITATER
  • ved de bestemte hushjørner raabte [vekterne] tiden og vinden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 97 1882)
  • de raabte hærraab
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 643)
  • nu roper han to store rop [om hjelp]
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 47 1917)
  • hun roper lumpne ord til ham
     (Finn Havrevold Tapere 64 1974)
  • ofte vekket han Sigrid ved å rope hennes navn i søvne
     (Harald Riesto Den lille byen og krigen 105 2000)
UTTRYKK
rope opp
med høy og tydelig stemme nevne ved navn, nummer e.l.
 | jf. opprop
  • alle elevene ble ropt opp
     | for kontroll av fremmøte
  • da råbtes op et navn [på sesjonen]
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • ikke før hadde jeg satt meg ned på venterommet, så ble jeg ropt opp
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 104 2016)
rope (noe) ut
bekjentgjøre
 | jf. utrope, utrop
  • la gå at jeg tok feil, men er det noe å rope ut til alle og enhver?
  • der er da ingen nødvendighed for, at sligt noget råbes ud over hele landet
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 78 1886)
3.1 
i forbindelse med adverbene inn, ut, opp, ned e.l.
 kalle (noen) med hevet stemme til det stedet som adverbet angir
EKSEMPLER
  • rope noen ut på gaten
  • moren ropte ham inn til middag
SITATER
  • lensmannsgutten blir alene og maa rope ut [i leken «enkemann søker make»]
     (Johan Bojer Samlede verker V 26)
  • [da] maden var færdig, sendte de ham ud at raabe ind folkene af marken
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 108 1879)
  • fyktsomt banket jeg på og han ropte meg inn
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! 100 2012)
  • [jeg dekket] på og ropte inn barna
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 319 2016)
  • vi skulle spise kvelds, og mormor kom for å rope meg inn
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 20 2023)
UTTRYKK
rope (vakt) i gevær
militærvesen
 ved kommando kalle (vakt) under våpen
rope noen an
militærvesen
 på en viss avstand tiltale noen med høy røst for at vedkommende skal kunne svare og gi seg til kjenne
 | jf. anrope
  • vaktposten ropte den fremmede an
  • spøkefullt
     
    man ropte dem [sine bordfeller] an med stedse sterkere røst
     (Bernt Lie Mot Overmagt 40 1907)
rope (noen/noe) ut for (noe)
med høy stemme erklære (noen eller noe) for å være (noe)
; la (noen eller noe) få ry som (noe)
  • [gateselgerne hadde vognen sin full av] smaabrød, som nok blev ropt ut for varme kaker
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 299 1926)
4 
refleksivt
 
rope seg
 dialektalt
 kalle seg
; utrope seg som
SITAT
  • et blad som roper seg for Snø og Ski
     (Bergens Tidende 1984/42/64/1)