Det Norske Akademis Ordbok

dukke

Likt stavede oppslagsord
dukke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdukket, dukket, dukking
preteritum
dukket
perfektum partisipp
dukket
verbalsubstantiv
dukking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk dukken; jf. dykke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bøye ned
; senke
1.1 
bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en)
2 
senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann)
2.1 
stikke hodet under vannflaten (og dermed forsvinne helt i vannet)
; la seg synke ned under vannflaten
3 
bevege seg (gå, løpe) slik at man blir gjemt av noe, bak noe, inne i noe
3.1 
1 
bøye ned
; senke
SITATER
  • hun skulde dukke ho’det lidt ned
     (Jonas Lie Gaa paa! 202 1882)
  • han dukked sit hode og mumled: «Hvad kunde det vel ha nyttet for en som jeg?»
     (Amalie Skram Samlede Værker II 601)
  • han turde ikke rette den dukkede nakke eller løfte de bange øjne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 530)
     | jf. duknakket
  • [de sitter] og dukker med hoderne og prøver at lægge ryggen tilrette og se gudelige ut bak
     (Gabriel Scott Kilden 173 1918)
  • overført
     
    ledelsen i Finnmarksløpet måtte … dukke hodet i snøen og tenke nytt
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 09.11.2010)
  • refleksivt
     
    Ewald … dukker seg. Han gjør ikke noe galt, likevel vil han ikke bli sett
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 110 2017)
1.1 
bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en)
EKSEMPEL
  • bokseren dukket for et voldsomt svingslag
SITATER
  • refleksivt
     
    [herren] dukket sig for ikke at bli rammet i hodet av stolbenet
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 71 1906)
  • jeg dukked mig uvilkaarlig lidt ned af skam, simpelthen dukked mig lidt ned med hovedet
     (Knut Hamsuns brev I 166)
  • hun blev blodrød og dukked sig
     (Peter Egge Hjærtet 216 1907)
     | gjorde seg liten
  • overført
     
    det gik nok ikke an at bære hovedet høit. Snarere maatte han dukke sig saameget som muligt for at komme nogenlunde igjennem
     (Alexander L. Kielland Fortuna 266 1884)
2 
senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann)
EKSEMPEL
  • dukke hodet ned i vannet
SITAT
  • [med skadet trommehinne må man] unngå å dukke hodet under vann
     (helse.stavanger 2003)
UTTRYKK
dukke noen
mest muntlig
 gjøre noen (hoven, oppsetsig person) flau ved en kraftig tilrettevisning, skarp bemerkning
; sette kraftig på plass
 | jf. dukkert
  • han ble ordentlig dukket av storebroren
  • Venstres forestående landsmøte … behøver ikke å dukke partiopposisjonen
     (Morgenbladet 1931/283/4/4)
2.1 
stikke hodet under vannflaten (og dermed forsvinne helt i vannet)
; la seg synke ned under vannflaten
SITAT
  • vi kunde have gaaet helt ind til [hvalrossene] uden at de havde brydd sig om at dukke
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 371 1903)
UTTRYKK
dukke under
  • dukke under med hele kroppen
  • [hunden] går til bunds efter vildænder, når de dukker under og bider sig fast i tang og tarre nede i mudderet
     (Henrik Ibsen Vildanden 89 1884)
  • overført
     
    storklubben fra nord [Newcastle] dukket under nedrykksstreken sist helg
     (Bergens Tidende 06.12.2015/34)
dukke ned i noe
overført
 fordype seg, gå til bunns i noe
  • det er umulig at dukke ned i akterne i foreliggende sak uten at føle den dypeste medlidenhet med denne unge pike
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 133 1917)
  • tusenvis av lesere står klare til å dukke ned i det mastodontiske verket
     (aftenposten.no 16.11.2011)
3 
bevege seg (gå, løpe) slik at man blir gjemt av noe, bak noe, inne i noe
SITATER
  • [Peer] dukker bag træet og kigger frem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 93)
  • ned mot Suluvatnet dukket dyrene ind i et far og blev borte
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 8 1919)
3.1 
UTTRYKK
dukke opp/frem
1 
(plutselig) bevege seg opp, frem (av noe man hittil har vært helt omgitt eller skjult av)
; tre synlig frem
  • han stupte fra bryggen og dukket opp flere meter borte
  • dukke frem fra et skjulested
  • Peer Gynt dukker op nær ved hvælvet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 203)
  • der op over bakken dukket noget litet, spidst og rødt … Jovist var det en liten rød toplue!
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 189 1917)
  • snart i urd og snart i brækker taber sig de lange rækker, dukker atter op igen – fremme ved den gamle kirke
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 33)
2 
muntlig
 vise seg tilfeldig og spredt (uten kjent opphav)
; oppstå
; komme frem igjen
; komme på tale igjen
  • offentlige biblioteker dukket opp på 1700-tallet som en konsekvens av at bøker var kostbare og sjeldne
     (Agderposten 26.04.2011/17)
  • nu er han dukket op igen; denne gang i Efesos
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 91 1873)
  • for hver gang jeg flytter saa dukker han frem
     (Knut Hamsun Rosa 53 1908)
  • [prosessen] dukket bare op ved hvert høstting paa Maasvær
     (Bernt Lie Mot Overmagt 148 1907)
3 
om forestilling, minne e.l.
 tre klart frem for bevisstheten igjen (etter i lengre tid å ha vært glemt, trengt tilbake)
  • de første øjeblikke husket hun ingenting … Saa dukket det hele langsomt frem for hende
     (Thomas Krag Ada Wilde 70 1896)