Det Norske Akademis Ordbok

dukke

Likt stavede oppslagsord
dukke 
verb
BØYNINGdukket, dukket, dukking
UTTALE[du`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk dukken; jf. dykke
BETYDNING OG BRUK
bøye ned
; senke
SITATER
  • hun skulde dukke ho’det lidt ned
     (Jonas Lie Gaa paa! 202 1882)
  • han dukked sit hode og mumled: «Hvad kunde det vel ha nyttet for en som jeg?»
     (Amalie Skram Samlede Værker II 601)
  • han turde ikke rette den dukkede nakke eller løfte de bange øjne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 530)
     | jf. duknakket
  • [de sitter] og dukker med hoderne og prøver at lægge ryggen tilrette og se gudelige ut bak
     (Gabriel Scott Kilden 173 1918)
  • overført
     
    ledelsen i Finnmarksløpet måtte … dukke hodet i snøen og tenke nytt
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 09.11.2010)
  • refleksivt
     
    Ewald … dukker seg. Han gjør ikke noe galt, likevel vil han ikke bli sett
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 110 2017)
1.1 
bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en)
EKSEMPEL
  • bokseren dukket for et voldsomt svingslag
SITATER
  • refleksivt
     
    [herren] dukket sig for ikke at bli rammet i hodet av stolbenet
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 71 1906)
  • jeg dukked mig uvilkaarlig lidt ned af skam, simpelthen dukked mig lidt ned med hovedet
  • hun blev blodrød og dukked sig
     (Peter Egge Hjærtet 216 1907)
     | gjorde seg liten
  • overført
     
    det gik nok ikke an at bære hovedet høit. Snarere maatte han dukke sig saameget som muligt for at komme nogenlunde igjennem
     (Alexander L. Kielland Fortuna 266 1884)
senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann)
EKSEMPEL
  • dukke hodet ned i vannet
SITAT
  • [med skadet trommehinne må man] unngå å dukke hodet under vann
     (helse.stavanger 2003)
UTTRYKK
dukke noen
mest muntlig
 gjøre noen (hoven, oppsetsig person) flau ved en kraftig tilrettevisning, skarp bemerkning
; sette kraftig på plass
 | jf. dukkert
  • han ble ordentlig dukket av storebroren
  • Venstres forestående landsmøte … behøver ikke å dukke partiopposisjonen
     (Morgenbladet 1931/283/4/4)
2.1 
stikke hodet under vannflaten (og dermed forsvinne helt i vannet)
; la seg synke ned under vannflaten
SITAT
  • vi kunde have gaaet helt ind til [hvalrossene] uden at de havde brydd sig om at dukke
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 371 1903)
UTTRYKK
dukke under
  • dukke under med hele kroppen
  • [hunden] går til bunds efter vildænder, når de dukker under og bider sig fast i tang og tarre nede i mudderet
     (Henrik Ibsen Vildanden 89 1884)
  • overført
     
    storklubben fra nord [Newcastle] dukket under nedrykksstreken sist helg
     (Bergens Tidende 06.12.2015/34)
dukke ned i noe
overført
 fordype seg, gå til bunns i noe
  • det er umulig at dukke ned i akterne i foreliggende sak uten at føle den dypeste medlidenhet med denne unge pike
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 133 1917)
  • tusenvis av lesere står klare til å dukke ned i det mastodontiske verket
     (aftenposten.no 16.11.2011)
bevege seg (gå, løpe) slik at man blir gjemt av noe, bak noe, inne i noe
SITATER
  • [Peer] dukker bag træet og kigger frem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 93)
  • ned mot Suluvatnet dukket dyrene ind i et far og blev borte
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 8 1919)
3.1 
UTTRYKK
dukke opp/frem
1 
(plutselig) bevege seg opp, frem (av noe man hittil har vært helt omgitt eller skjult av)
; tre synlig frem
  • han stupte fra bryggen og dukket opp flere meter borte
  • dukke frem fra et skjulested
  • Peer Gynt dukker op nær ved hvælvet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 203)
  • der op over bakken dukket noget litet, spidst og rødt … Jovist var det en liten rød toplue!
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 189 1917)
  • snart i urd og snart i brækker taber sig de lange rækker, dukker atter op igen – fremme ved den gamle kirke
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 33)
2 
muntlig
 vise seg tilfeldig og spredt (uten kjent opphav)
; oppstå
; komme frem igjen
; komme på tale igjen
  • offentlige biblioteker dukket opp på 1700-tallet som en konsekvens av at bøker var kostbare og sjeldne
     (Agderposten 26.04.2011/17)
  • nu er han dukket op igen; denne gang i Efesos
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 91 1873)
  • for hver gang jeg flytter saa dukker han frem
     (Knut Hamsun Rosa 53 1908)
  • [prosessen] dukket bare op ved hvert høstting paa Maasvær
     (Bernt Lie Mot Overmagt 148 1907)
3 
om forestilling, minne e.l.
 tre klart frem for bevisstheten igjen (etter i lengre tid å ha vært glemt, trengt tilbake)
  • de første øjeblikke husket hun ingenting … Saa dukket det hele langsomt frem for hende
     (Thomas Krag Ada Wilde 70 1896)