Det Norske Akademis Ordbok

bryde

82 treff

  • edfast

    adjektiv bekreftet med ed ...
  • adelsvorden

    adjektiv som er blitt (sjelelig) adlet ...
  • guddomsstråle

    substantiv stråle fra en guddom ...
  • livsgilde

    substantiv livet betraktet som et gilde, en fest ...
  • helgefred

    substantiv helgedagsfred jf. helg ...
  • gardhard

    adjektiv som har for vane å hoppe over eller ødelegge gjerder ...
  • avpele

    verb avmerke, avgrense (med peler) ...
  • brydehval

    substantiv bardehval i finnhvalfamilien med korte, stive og grovtrevlede barder vitenskapelig navn Balaenoptera edeni ...
  • bjerkebekkeri

    substantiv det å være bjerkebekk ...
  • tvert

    substantiv bryte over tvert, på tvert, over en tvert ...
  • innigjennom

    preposisjon og adverb inn igjennom ...
  • skytte

    verb beskytte ...
  • brudden

    adjektiv brutt, jf. giktbrudden, bruddent tall, brudden brøk ...
  • åskant

    substantiv øvre kant av ås ...
  • hoffintrige

    substantiv intrige som utspiller seg i et hoffmiljø jf. alkoveintrige ...
  • sans façon

    adverb uten formaliteter ...
  • hjertesår

    substantiv merke, sårhet i sinnet etter stor (kjærlighets)sorg, bitter opplevelse e.l. ...
  • urolighet

    substantiv det å være urolig, i stadig bevegelse eller forandring, sammenstøt, opptøyer, konflikter, særlig i forbindelse med revolusjonære tilstander elle...
  • brodden

    adjektiv brodne panner, (det er) brodne kar i alle land ...
  • bryderi

    substantiv uleilighet, besvær ...
  • bombast

    substantiv bomullstøy, bomullsvatt brukt til å vattere klær med, svulstig, overdrevent høytidelig språk jf. bombastisk ...
  • ugjerne

    adverb ikke gjerne ...
  • forkrenkelighet

    substantiv det å være forkrenkelig ...
  • tykning

    substantiv det å tykne, tykkelse, regn, snø eller skodde som gjør luften tykk og mørk, tykk, tett og mørk (del av) skog ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • uføre

    substantiv hindrende, dårlig føre, ufarbar strekning, vanskelig, uheldig stilling, forhold som person eller (særlig) sak befinner seg i ...
  • forord

    substantiv forhåndsavtale, forfatters, oversetters eller utgivers innledende tekst i et større skrift jf. etterord ...
  • laure

    substantiv laurbærtre, laurbærkrans eller laurbærgren (som hederstegn) ...
  • mannsperson

    substantiv mann (som man ikke vet hvem er eller ikke ønsker å nevne navnet på) ...
  • samvirke

    substantiv det å virke, arbeide i fellesskap, organisert samarbeid i demokratiske økonomiske sammenslutninger som har til formål å sikre profitt for medlemmene selv jf....
  • ufeilbarlig

    adjektiv som er uten feil, ubønnhørlig ...
  • uenighet

    substantiv det å være uenig jf. strid ...
  • umak

    substantiv det man anvender av tid og krefter på noe, flid ...
  • varg

    substantiv varg i veumulvperson som er grådig, glupsk, vill etter noe ...
  • reformere

    verb forandre (gradvis og i tråd med tradisjonen) (fremgangsmåte, praksis, ordning, institusjon, samfunnsforhold), forandre, omlegge kirke, kirkesamfunnsom gjelder, tilh&oslas...
  • malm

    substantiv bergart som helt eller delvis består av mineraler som inneholder et tungt metall, bergart som inneholder ett eller flere mineraler eller grunnstoffer i økonomisk drivverd...
  • etse

    verb overflatebehandle, rense (metall eller andre faste stoffer) med kjemikalier (især syre), få til å gå i oppløsning, gnage seg sviende inn frembringe (te...
  • fylking

    substantiv hær(avdeling) oppstilt i slagorden (vanlig i trekantet formasjon), skare krets av mennesker forent om felles formål, interesser e.l. ...
  • tradisjonell

    adjektiv som er i samsvar med, følger tradisjon ...
  • øvrighet

    substantiv (fellesbetegnelse for instanser, institusjoner i et samfunns, lands) styringsverk, administrasjon, personer som representerer samfunnsmakten eller myndighetene ...
  • motstand

    substantiv det å sette seg til motverge (mot), søke å hindre, hemme, motkraft overfor annen kraft, jf. friksjon, luftmotstand, væskemotstand, resistor ...
  • bry

    verb besvære, (som gir inntrykk av å være) trykket, ubehagelig berørt av noe gjøre seg uleilighetblande seg i, legge seg opp i (noe som man ikke har noe med...
  • formå

    verb evne, bevege, få til å gjøre noe ...
  • hvo

    pronomen hvem som den som, den som, hvem enn ...
  • stimulere

    verb påvirke slik at en (bestemt) (kroppslig) reaksjon settes i gang, opplivende virke aktiverende påsom setter fart i (noe) ...
  • telt

    substantiv dekke, tak av utspent lerret, duk, f.eks. over båt eller vogn, jf. teltvogn; jf. også presenning, (provisorisk, transportabelt) oppholdsrom, hus med vegger og tak av lerr...
  • pytt

    interjeksjon si pytt til, pytt sa Per til kongen, pytt sann ...
  • stemme

    verb stenge (for), stanse (særlig elv, strøm e.l.), stanse (mølle, kvern) ved å stoppe vanntilløp fra renne e.l., stanse blod(omløp) trykkepresse se...
  • hindre

    verb være i veien for, (prøve å) holde tilbake (fra en handling e.l.) stå (stengende) i veien for, (prøve å) umuliggjøre ...
  • mure

    verb bygge ved å legge steiner e.l. lagvis (i forband) og feste dem sammen (med mørtel), bygge opp ...
  • gren

    substantiv plantedel som skyter ut fra trestamme eller fra rot på busk, noe som (i form) minner om en gren på tre, busk, noe (f.eks. vann, flytende masse) som beveger seg ut fra et s...
  • duft

    substantiv støv, dunst, jf. duftig, (behagelig, fin) lukt, parfyme, vond lukt fint preg ...
  • ribbe

    substantiv ribben, brystside på slakt, især gris, stek av ribbe fremspringende kant på plantedel, opphøyet linje, åre under hatten på blant annet kantarell,...
  • prat

    substantiv gemyttlig samtale, løst snakk ...
  • hinannen

    pronomen (resiprokt) hverandre, hverandre ...
  • lenke

    substantiv bånd (til å holde noe(n) fast, fanget med) dannet av en rekke (grove) metallringer som er hektet, stukket inn i hverandre så de kan bevege seg, (pynte)kjede av metal...
  • part

    substantiv del (av et hele), jf. bakpart, fastepart. fjerdepart, forpart, storpart, vårpart, (eier)andel, jf. arvepart, gårdpart, partrederi, tidspart, enkeltperson eller gruppe i ...
  • art

    substantiv iboende beskaffenhet, alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra a...
  • brudd

    substantiv det å bryte eller brytes, det at en knokkel i kroppen brekker, del, flate som blir synlig når noe er brutt, sted hvor man bryter stein e.l. særlig i sammensetninger ...
  • lyde

    verb gi lyd, jf. klinge, låte, tone, virke, ha (den eller den) ordlyd ...
  • piske

    verb slå (noen) med pisk eller lignende redskap, slå (særlig egg, fløte) med visp eller annet redskap (til det danner seg en stiv masse), jf. vispe, slå so...
  • idé

    substantiv tanke, begrep, prinsipp (som grunnlag for åndsretning, bevegelse e.l.), abstrakt (og evig, uforanderlig) begrep som representerer alle ting eller vesener av samme art (fø...
  • alvor

    substantiv oppriktig, virkelig mening, virkelighet, noe som teller, som er seriøst, sinns- eller livsinnstilling som er preget av ansvarsfølelse og viljefasthet til forskjell fra s...
  • krig

    substantiv stor konflikt med kamper ført med våpenmakt (og militær organisasjon) av stater eller folkegrupper, lek hvor man deler inn i lag som kjemper mot hverandre heftig ko...
  • føye

    verb sette, passe (inn i hverandre), forme seg ordne (noe på en god, heldig måte), ordne seg gi etter for (noen)gi etter ...
  • bro

    substantiv byggverk som tjener som ferdselsvei over vann, vei, terrengsenkning e.l., naturlig forbindelse som gjør det mulig å komme frem, belegning av tildannede steiner (opprinnel...
  • bane

    substantiv vei, strekning som er anlagt for en bestemt type trafikk, jf. jernbane, kjørebane, veibane, rullebane, jernbane, T-bane e.l. som samferdselsmiddel, jernbane, T-bane o.l. som i...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • mellom

    preposisjon midtre periode (av) blant ...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...
  • hen

    adverb bort (til, i retning mot), dit bort, ut av syne, ...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • hus

    substantiv bygning (til en bestemt bruk), mindre bygning eller rom i bygning til en bestemt bruk (især til å huse husdyr), toalett, adskilt del av bygning eller fartøy, lokale...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 82 av 82 totalt