bane
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; banen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba:`nə]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt bani; dansk bane, svensk bane, gammelhøytysk bano 'død, fordervelse', gammelengelsk bana, bona 'drapsmann', engelsk bane 'fordervelse,
undergang'; beslektet er også middelnedertysk bane 'mannebot'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
voldsom død, særlig ved drap
EKSEMPEL
-
få (sin) bane
SITAT
-
de skulde ha raadet om konens mands bane| planlagt å drepe konens mann; jf. råde
1.1
årsak til en voldsom død
SITATER
-
dette kunde vel blive din bane
-
da faldt en sten og blev to mands bane
1.2
overført
SITAT
-
[NNs] håndtering av sine egne aksjeopsjoner i Tandberg Data ble hans bane(Aftenposten 09.07.1998/7)
2
SITATER
-
giv rum for kongens bane
-
hævn over Egils bane!