Det Norske Akademis Ordbok

bane

Likt stavede oppslagsord
bane 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; banen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt bani; dansk bane, svensk bane, gammelhøytysk bano 'død, fordervelse', gammelengelsk bana, bona 'drapsmann', engelsk bane 'fordervelse, undergang'; beslektet er også middelnedertysk bane 'mannebot'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 voldsom død, særlig ved drap
EKSEMPEL
  • få (sin) bane
SITAT
  • de skulde ha raadet om konens mands bane
     (Sigrid Undset Kransen 157 1920)
     | planlagt å drepe konens mann; jf. råde
1.1 
årsak til en voldsom død
SITATER
1.2 
overført
SITAT
  • [NNs] håndtering av sine egne aksjeopsjoner i Tandberg Data ble hans bane
     (Aftenposten 09.07.1998/7)
2 
banemann
SITATER