Det Norske Akademis Ordbok

reformere

reformere 
verb
MODERAT BOKMÅLreformerte, reformert, reformering
preteritum
reformerte
perfektum partisipp
reformert
verbalsubstantiv
reformering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reforme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin reformare; avledet med prefikset re-, se re-, av formare, se formere; jf. fransk réformer, tysk reformieren
BETYDNING OG BRUK
1 
forandre (gradvis og i tråd med tradisjonen) (fremgangsmåte, praksis, ordning, institusjon, samfunnsforhold)
; ordne på en ny (og bedre) måte
; innføre en eller flere reformer
EKSEMPLER
  • reformere lovgivningen
  • reformere skolen
SITATER
  • det lader sig ikke gjøre at reformere, naar man ikke har mod til at «bryde» med det, der netop skulde bekjæmpes
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 51 1877)
  • reformere en nations poesi
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 326)
  • hvor de reformerer, hvor de hujer!
     (Knut Hamsun Sproget i fare 30 1918)
  • de opposisjonelle, nå reformerte kommunister fra DDR
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
2 
kirkevesen
 forandre, omlegge kirke, kirkesamfunn
; gjennomføre en eller flere reformer
; gjennomføre, innføre reformasjon
SITAT
  • Kirken er «semper reformanda». Den må alltid reformeres i betydningen fornyes
     (katolsk.no 21.06.1997)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
reformert
 som gjelder, tilhører reformert kirkesamfunn, den reformerte kirken (grunnlagt av Zwingli og Calvin)
EKSEMPLER
  • den reformerte kirke
  • en reformert kirkelære
SITAT
  • han [gav] utseende av å tilhøre Den hollandske reformerte kirke
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2.2 
substantivert
 
reformert
 tilhenger av reformert kirkesamfunn
SITAT
  • både jøder, reformerte, puritanere, katolikker, lutheranere og hugenotter strømmet til riket
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)