Det Norske Akademis Ordbok

urolighet

urolighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uroligheten, uroligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uroligheten
ubestemt form flertall
uroligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av urolig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 det å være urolig, i stadig bevegelse eller forandring
; uro
SITATER
2 
i flertall
 
uroligheter
 sammenstøt, opptøyer, konflikter, særlig i forbindelse med revolusjonære tilstander eller krig
EKSEMPEL
  • urolighetene i Midtøsten
SITATER
  • de uroligheder, der truer med at bryde løs i Sverig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 67 1874)
  • Moskvas utenrikspolitikk bestod i å fremkalle uroligheter i Mansjukuo
     (Nationen 1938/168/2/4)