Det Norske Akademis Ordbok

motstand

motstand 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; motstanden, motstander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
motstanden
ubestemt form flertall
motstander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo:`tstan]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til motstå
BETYDNING OG BRUK
1 
det å sette seg til motverge (mot), søke å hindre, hemme
EKSEMPLER
  • yte, gjøre passiv motstand
  • gi seg uten motstand
  • forslaget møtte sterk motstand
SITATER
  • al modstand er unyttig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 146 1874)
  • [seierherren] har vist sig mægtig nok til at bryde enhver modstand
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 260 1873)
  • ingen falder fra, hvad modstand vi så end møder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 37 1877)
  • [den fremmede kunst vant makt fordi] den ingen modstand fandt i allerede udviklede nationale former
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 265)
UTTRYKK
gjøre/yte motstand
motsette seg
  • han skal ha’ gjort voldsom modstand
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 172 1890)
  • med tænder og klør gør jeg modstand mod dette
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 234)
  • min mave gjør en skrækkelig modstand ved at modtage [franske pølser]
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 25)
  • hun lot seg føre, kroppen hennes føltes nummen, hun klarte ikke å gjøre motstand
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
minste motstands vei
enkleste måte
  • velge minste motstands vei
2 
særlig fysikk, teknikk
 motkraft overfor annen kraft
 | jf. friksjon, luftmotstand, væskemotstand
EKSEMPEL
  • koble inn en motstand
SITAT
  • motstanden i systemet skulde bli så stor som mulig og således forhale tiden for utladningen
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 78 1943)
UTTRYKK
elektrisk motstand
resistans
 | jf. også kobbermotstand
3 
elektronikk
 resistor