fylking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fylkingen, fylkinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fylkingen
ubestemt form flertall
fylkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`lkiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i norrøn tid
hær(avdeling) oppstilt i slagorden (vanlig i trekantet
formasjon)
SITATER
-
derpaa stiller han hirden i én fylking
-
det var let at sejre, når slig høvding, som I, rider fremst i fylkingen
-
aldrig vi stod i en ordentlig fylkning
-
Artur [stevner] med sine fylkinger mot kong Ljodegrans rike
1.1
litterært
skare
; flokk som farer frem til strid
SITATER
-
asgaardsreien i fylking rider ved høst og vinter i barske nætter
-
den ene mand [hadde ikke] store chancer til at bryde den faste fylkning, som under brøl og trusler nærmede sig ham(Aftenposten 01.11.1914/5 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Havets øine»
2
overført
krets av mennesker forent om felles formål, interesser
e.l.
; aktiv meningsgruppe
EKSEMPEL
-
den radikale fylking
SITATER
-
et literært foretagende, som er indledet, af én saa udvalgt fylking
-
bærende fanerne, svingende staalet, trygge i truende fylking vi gaar
-
skandinaverne … hadde klumpet sig sammen i en fast fylking
-
Bülow komponerte og inngikk i den nytyske fylkingen(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)