Det Norske Akademis Ordbok

etse

etse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLetset, etset, etsing, etsning
preteritum
etset
perfektum partisipp
etset
verbalsubstantiv
etsing, etsning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`tsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk ätzen, samme ord som norrønt etja 'gi å ete'; se også etsning
BETYDNING OG BRUK
overflatebehandle, rense (metall eller andre faste stoffer) med kjemikalier (især syre)
EKSEMPEL
  • etse stål
om syre o.l.
 få til å gå i oppløsning
; tære
EKSEMPLER
  • etsende middel, væske
  • etse hull i
SITATER
  • platen legges … i syrebad, og syra vil da etse seg ned i metallet
     (munch.museum.no 2009)
  • fikk [pasientene] så mye som en dråpe av saltsyre på huden, ville det etse seg inn som et brannsår
     (vikersund-kurbad.no 2001)
  • fra det såret piplet det etsende materie
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • [legen brukte] en liten pinsett med noe etsende væske på
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 8 1999)
2.1 
mest litterært, overført
 gnage seg sviende inn
SITATER
  • ætsende byld
     (Andreas Munch Sorg og trøst 91 1856)
  • atter skog-angst gnog, etset, gnog
     (Hans E. Kinck Driftekaren 250 1908)
  • en etsende sultfølelse i brystet
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
  • de sirlige, svarte tegningene etset seg inn i bevisstheten
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
typografi
 frembringe (tegning, bilde) ved etsing
 | jf. etsning
SITATER
  • ætse en noteplade i sink
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 346 1897)
  • litterært, overført
     
    jeg skal just ikke bryde nogen stor vej, jeg skal – haaber jeg – bare ætse en fin stribe
poetisk
 smelte (ved varme)
SITAT