Det Norske Akademis Ordbok

formå

formå 
verb
BØYNINGformår, formådde, formådd, formåing
UTTALE[fårmå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vormogen 'ha kraft'; jf. for- og i betydningen 'kunne'; se måtte; se også formående
BETYDNING OG BRUK
litterært
 evne
; greie
; kunne
EKSEMPEL
  • ta til takke med det huset formår
     | nøye seg med den bevertningen huset kan by på
SITATER
  • jeg formår alt i ham som gjør mig sterk
     (Fil 4,13; 2011: alt makter jeg)
  • her formår [spiren] ej at bryde frem
     (Henrik Ibsen Catilina 39 1875)
  • en svag fralandsbris, der næppe formaaede at lette den tunge taage
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 195 1879)
  • vi andre vil naturligvis hjælpe dig så godt vi formår
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 26 1886)
  • han formaar sjelden at følge med
     (Gabriel Scott Kilden 174 1918)
  • ha servert hva huset formådde
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 153 1956)
  • kulturarvens diktning formådde ikke å vekke de unges begeistring
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
  • [Munch har] formådd å henlede oppmerksomheten på seg selv i aller høyeste grad ved sin hensynsløse malemåte og sin drastiske fremstillingskunst
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 349 1996)
     | fra Aftenbladet 1908
litterært
 bevege, få til å gjøre noe
SITATER
  • jeg vil formå ham til at blive her
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 120 1874)
  • nu var han ikke engang at formå til at stige på prækestolen en eneste gang
  • det har ikke været mig mulig at formaa nogen prest til at ta Maasvær sognekald
     (Bernt Lie Mot Overmagt 117 1907)
  • det lykkedes ham at formaa hertugen til at gjøre store besparelser ved hoffet
     (Clara Tschudi Goethes Moder 94 1916)
  • han og flere mænd hadde formaaet hertuginden til at la junker Haakon Knutssøn fostre i Norge
     (Sigrid Undset Husfrue 435 1921)