Det Norske Akademis Ordbok

pytt

Likt stavede oppslagsord
pytt 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pyt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk pyt, svensk pytt, av uviss opprinnelse, muligens lydord som skal gjengi spytting, eller pytt i eldre betydning 'helvete', via betydningen 'pøl'
BETYDNING OG BRUK
brukt til å uttrykke at man er likeglad med noe, ikke regner det for noe, ikke tar seg nær av det, «blåser i det», ofte i forbindelse med en annen interjeksjon
EKSEMPLER
  • ja pytt!
  • nei pytt!
  • å pytt!
SITATER
  • pyt – een hval er ikke farlig
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 41 1865)
  • pyt, hvad behøver du at bryde dig om det?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 24 1874)
  • jo pyt! hvor længe var Jeppe i paradis
     (Henrik Ibsen De unges forbund 50 1874)
  • det var aldrig rigtig trygt dernede; men pyt, hun var rask og aarvaaken, hun greide sig nok
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 184 1917)
  • det gikk en lang flenge i ermet, fra skuldra og nesten ned til albuen … – Pytt, en slik gammel jakke, blåste han
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • smøret … gir fra seg en liten eim av harskhet. Pytt. Det er de så vant til. Smør lukter sånn
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 198 2022)
UTTRYKK
si pytt til
gi en god dag i
pytt sa Per til kongen
se Per
pytt sann
 (jf. sann)
det gjør ingen ting, har ingen ting å si
  • pytsa’n
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 41 1865)
  • pyt san, det skulde han nok klare sig let udaf
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 9 1898)
  • [det] måtte være slitsomt for henne å ha hele tre kunsthistorikere i familien, men pytt sann, livet var herlig og fremtiden ville sikkert bli en fest
     (Ketil Bjørnstad Ludvig Hassels tusenårsskifte 62 2000)