Det Norske Akademis Ordbok

pytt

Likt stavede oppslagsord
pytt 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pyt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk pyt, svensk pytt, av uviss opprinnelse, muligens lydord som skal gjengi spytting, eller pytt i eldre betydning 'helvete', via betydningen 'pøl'
BETYDNING OG BRUK
brukt til å uttrykke at man er likeglad med noe, ikke regner det for noe, ikke tar seg nær av det, «blåser i det», ofte i forbindelse med en annen interjeksjon
EKSEMPLER
  • ja pytt!
  • nei pytt!
  • å pytt!
SITATER
  • pyt, hvad behøver du at bryde dig om det?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 24 1874)
  • pyt – een hval er ikke farlig
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 41 1865)
  • det var aldrig rigtig trygt dernede; men pyt, hun var rask og aarvaaken, hun greide sig nok
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 184 1917)
  • jo pyt! hvor længe var Jeppe i paradis
     (Henrik Ibsen De unges forbund 50 1874)
  • det gikk en lang flenge i ermet, fra skuldra og nesten ned til albuen … – Pytt, en slik gammel jakke, blåste han
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
si pytt til
gi en god dag i
pytt sa Per til kongen
se Per
pytt sann
 (jf. sann)
det gjør ingen ting, har ingen ting å si
  • pytsa’n
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 41 1865)
  • pyt san, det skulde han nok klare sig let udaf
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 9 1898)
  • [det] måtte være slitsomt for henne å ha hele tre kunsthistorikere i familien, men pytt sann, livet var herlig og fremtiden ville sikkert bli en fest
     (Ketil Bjørnstad Ludvig Hassels tusenårsskifte 62 2000)