bryte
substantiv
BØYNINGen; bryten, bryter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bryten
ubestemt form flertall
bryter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
mann som holder oppsyn med husfolkets (eventuelt trellenes)
arbeid på en gård
; gårdsbestyrer
SITAT
-
Njaal sa til sin bryte: …