Det Norske Akademis Ordbok

brudden

brudden 
adjektiv
BØYNINGbruddent, brudne
UTTALE[bru`d:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form bruden, av gammeldansk brutæn, brotæn, perfektum partisipp av bryde; se bryte; tilsvarer norrønt brotinn; samme ord som brodden
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 brutt
; oppbrutt
 | jf. giktbrudden
SITAT
  • deres ofre får hjelp og pleie slik at det brudne blir føyet sammen igjen
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
2 
matematikk, overført, i faste forbindelser
UTTRYKK
bruddent tall
brøk
 | til forskjell fra helt tall
brudden brøk
brøk hvor telleren eller nevneren selv er brøk