Det Norske Akademis Ordbok

"bry seg"

79 treff

  • anse

    verb legge merke til ...
  • gardesoldat

    substantiv menig soldat i garde ...
  • beakte

    verb gi akt på ...
  • miljøsvin

    substantiv person, bedrift eller institusjon som forurenser miljøet (uten å bry seg) ...
  • quantité negligeable

    substantiv noe som det ikke er nødvendig å regne med, som ikke er noe å bry seg om ...
  • lørdagsgodt

    substantiv (en viss mengde) godterier som særlig barn får på lørdager ...
  • nøkk

    substantiv overnaturlig vesen, vannvette som holder til i elver og sjøer, som ville nøkken, gi nøkken i, bry seg nøkken om ...
  • merkeklær

    substantiv (mote)klær utstyrt med varemerke fra (kjent) produsent jf. merkevare ...
  • symforock

    substantiv rock med symfonisk preg, kjennetegnet av orkestrale arrangementer og lange instrumentalpartier jf. progrock ...
  • overhørighet

    substantiv det å unnlate å ta hensyn til, bry seg om noe ...
  • nebbete

    adjektiv som har nebb, frekk ...
  • røkt

    substantiv det å røkte(s) jf. birøkt, fjøsrøkt ...
  • defamere

    verb diffamere, frakjenne ære og respektabilitet ...
  • bagatellmessig

    adjektiv ikke verdt å bry seg om ...
  • nonchalere

    verb behandle nonchalant ...
  • stivnakke

    substantiv stri, egensindig person, jf. stiv, stivnakket, råteborebille ...
  • flinad

    substantiv arbeid med å ordne, rydde og holde i stand, pass, bevertning ...
  • neglisjere

    verb ikke bry seg om ...
  • never mind

    ...
  • ense

    verb legge merke til, jf. vøre, komme nær ...
  • overhørig

    adjektiv sitte (noe) overhørig ...
  • akropolis

    substantiv byborg ...
  • ignorere

    verb late som om man ikke kjenner eller legger merke til ...
  • blaffen

    substantiv gi blaffen i ...
  • skjøtte

    verb passe, passe seg bry seg om ...
  • kjære

    verb klage, anke jf. påkjære ...
  • kimse

    verb slenge (med hodet), kaste på nakken (især som uttrykk for forakt) ...
  • vanvøre

    verb ringeakte, vise forakt mot, for, jf. svivøre, behandle skjødesløst, slurvete ...
  • brett

    substantiv ombøyd, ombrettet kant, foldet stripe på noe ...
  • forstyrrelse

    substantiv det å forstyrre(s), ødelegge(s), det å forstyrre(s), avbryte(s), uroe(s) ...
  • bekymre

    verb gi anledning til uro, nervøsitet, engstelse (hos), engste seg ...
  • snile

    substantiv se snegl, treg, langsom eller snodig person, penis ...
  • forbigå

    verb gå forbi, la noe passere uten å bry seg om det eller dvele ved det, passere uten å legge merke til (urettferdig) sette noen ut av betraktning ved ansettelse ...
  • sæte

    verb akte, som er å stole på, ha å bety, være av betydning ...
  • bry

    verb besvære, (som gir inntrykk av å være) trykket, ubehagelig berørt av noe gjøre seg uleilighetblande seg i, legge seg opp i (noe som man ikke har noe med...
  • materialistisk

    adjektiv som hører til eller forbindes med materialisme, som er typisk for eller som er utslag av materialisme ...
  • ledemotiv

    substantiv et flere ganger tilbakevendende musikalsk formelement som (i tilslutning til scenisk fremstilling) brukes til å karakterisere en personlighet, en situasjon eller et begrep, til...
  • bragd

    substantiv stor gjerning, jf. idrettsbragd, velmakt, søm, vevning med figurer ...
  • klam

    adjektiv fuktig og kald, jf. kaldsvett, kaldvåt, trykkendepinlig ...
  • estimere

    verb akte, sette pris på, akte gjøre et estimat avanslå ...
  • notis

    substantiv kort skriftlig melding (i avis e.l.), lapp e.l. med kort opptegnelse på jf. notat, note ...
  • rapport

    substantiv (inn)beretning, forbindelse, det at hunden melder fra til jegeren om at det er vilt i nærheten, repeterende mønsterenhet i tekstil jf. mønsterrapport ...
  • stunde

    verb lengte, føle (sterk) lengsel etter, trang til lakke mot, til jf. tilstunde, anstunde ...
  • umake

    verb volde umak eller besvær for, påta seg umak eller besvær, gjøre seg den umaken å bevege seg, dra, reise ...
  • lyste

    verb vekke lyst hos, få, ha lyst til ha lyst tilha lyst til ...
  • overse

    verb ha, få overblikk over (noe), se over se forbi og ikke regne med, ringeaktende late som man ikke ser (en person) ikke bli oppmerksom påunnlate å se ...
  • betraktning

    substantiv det å fordype seg i (tanker), overveielse, uttrykt vurdering ...
  • garde

    substantiv utgangsstilling ved begynnelsen av en fekteduell (hvor man er klar til både angrep og forsvar), forsvarsstilling (med hender og underarmer hevet foran overkroppen (og ansiktet)...
  • marsj

    substantiv det å marsjere, bevege seg fremover i sluttet tropp, gang som følger en bestemt takt, bevegelse til fots musikkstykke i to- eller firedelt takt, med fast rytme, beregnet ...
  • drite

    verb ha avføring ...
  • parentes

    substantiv innskutt ord eller setning, som oftest står i en løs forbindelse med det øvrige utsagnet og i skrift skilles ut ved egne tegn foran og etter, sluttet uttrykk som b...
  • søren

    substantiv fanden, jf. fanden ...
  • vøre

    verb akte, ta hensyn tilbry seg med, ha til hensikt (å gjøre noe) ...
  • sikte

    substantiv syn, det å sikte, siktestilling sikteinnretning på våpen jf. sentralsikte, baksikte, forsikte ...
  • skitt

    substantiv ekskrementklump, ussel, ynkelig, sjofel person jf. møkk og sammensetninger som fugleskitt, smuss, jf. møkk, noe usselt, verdiløst eller tomt, innholdsløst...
  • passere

    verb gå, ferdes over, på, bevege seg forbi, kjøre forbi et annet kjøretøy uten å ha skiftet kjørefelt, gå, dra forbi, ha sin tras&eacut...
  • blåse

    verb puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene, puste med tungt, anstrengt åndedrett, ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, op...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...
  • pokker

    substantiv fanden, jf. pokkers, person som er ualminnelig flink og drivende ...
  • sosial

    adjektiv som gjelder livet i samfunnet, i selskap med andre, omgjengelig, som lever i samfunn og samarbeider på en mer eller mindre organisert måte som gjelder samfunnet og samfunn...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • veie

    verb ha en bestemt tyngde, vekt, kjennes tung, måtte tillegges, være av betydning fastslå tyngden, vekten av, granske og vurdere (nøyere), grundig tenke igjennom b...
  • svare

    verb uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l., reagere med handling, tale respektløst, uforskammet til (overordnet...
  • blank

    adjektiv lys og klar, glatt og glinsende, ren og tydelig, som er uten plett og lyte, fullstendig, nøyaktig (uten tillegg av brøkdel, desimal) ubeskrevet, uten innholdblottet f...
  • stykke

    substantiv liten (avrevet, avbrukket) stump, (avskåret) bit eller skive (ofte av bestemt form eller størrelse), (mer eller mindre) begrenset, (skarpt) avsluttet del, parti, bruddsty...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • føle

    verb ta, kjenne på, kjenne på (følelse, opplevelse e.l.), kjenne (på noe konkret), motta inntrykk av (noe) gjennom berøring, trykk eller temperatur, motta ...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • liten

    adjektiv, adverb som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang, som har (forholdsvis) beskjeden utstrekning i tid eller rom, som inneholder, består av eller utgjør en (fo...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 79 av 79 totalt