Det Norske Akademis Ordbok

bragd

bragd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bragden, bragder
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bragden
ubestemt form flertall
bragder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bragd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bragð (nøytrum) 'øyeblikk; utseende; måte; gjerning, tiltak; påfunn, knep; mønster i tøy; stans; det å bry seg om; en saks betydning', grunnbetydning 'rask bevegelse'; til bregða, grunnbetydning 'bevege eller føre raskt, svinge, kaste, stikke, sette, ta'
BETYDNING OG BRUK
1 
stor gjerning
; dåd
; usedvanlig høy prestasjon
; bedrift
 | jf. idrettsbragd
SITATER
  • [Tønne Huitfeldt] fikk ikke oppleve sin sønn Ivers bragd i Køge Bugt
     (Arbeiderbladet 1954/290/1/3)
  • mange ganger hvert år feires bragder fra revolusjonsperioden
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 88 1979)
  • det var en journalistisk bragd å få denne boken ut så raskt da det mest gjaldt
     (Johan Hambro C.J. Hambro 237 1984)
  • Furuset ble norgesmester [i ishockey] for første gang, og gjentok bragden i 50/51, 51/52 og 53/54
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • de fanget sel, og Nansen klarte den bragd en dag også å skyte isbjørn
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • spøkefullt
     
    vi snakker om vær og mat og barnebarnas siste bragder
     (Marte Spurkland Pappas runer 75 2019)
2 
velmakt
UTTRYKK
i sine bragder
i sin velmakt
; i sine glansdager
  • [en kommer] ut til sjøs og avenserer op gjennem gradene til fører av en fuldrigger kanske og staar der i sine fulde bragder og er som en spansk hane saa stolt
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 228 1935)
3 
søm, vevning med figurer