Det Norske Akademis Ordbok

beakte

beakte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeaktet, beaktet, beaktelse
preteritum
beaktet
perfektum partisipp
beaktet
verbalsubstantiv
beaktelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bea´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk beachten; av be- og achten 'akte; bry seg om; passe på'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gi akt på
; vise oppmerksomhet
SITAT
  • hendes drøm [som varslet sorg i familien] blev ikke synderlig beagtet
     (Camilla Collett I de lange Nætter 51 1863)