Det Norske Akademis Ordbok

lyste

lyste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlystet, lystet
preteritum
lystet
perfektum partisipp
lystet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lysta; til lyst
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, med indirekte objekt
 vekke lyst hos
; virke tiltrekkende på
SITATER
1.1 
foreldet eller arkaiserende, i upersonlige uttrykk med det som subjekt (og personlig pronomen i objektsform)
 få, ha lyst til
SITATER
  • det kunde lyste mig at skifte ord med dig
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 12 1909)
  • det kunde lyste mig … at gjeste hende
     (Sigrid Undset Kransen 158 1920)
  • med utelatt subjekt
     
    mig lyster at lytte til vildmarkens sang
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 162 1924)
2 
med personlig subjekt
 ha lyst til
SITATER
  • det får de gøre som de lyster
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • hver mand kan få det han lyster
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 435 1897)
  • gjestene [fikk] frie hender til å dra hvor de lystet
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hadde det ikke vært for trafikkreglene, kunne folk kjørt og oppført seg akkurat som de lystet
     (Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)
UTTRYKK
lyste på
1 
ha interesse for
; bry seg om
2 
ha lyst på
  • [han] ordet … frempå om de lystet på en sup?
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 171 1938)
2.1 
foreldet, med substantiv eller infinitiv (med eller uten infinitivsmerke) som objekt
SITATER
  • den sult maa arbejde, som lyster at æde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 222)
     | ønsker, vil ete
  • er du en gut, som lyster en leg, så jag mig, men fang mig ikke!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 15)
  • [gubben] lyster høre hjemmets svanes sang
     (Henrik Ibsen Digte 67 1875)
2.2 
refleksivt
 
lyste seg
 dialektalt
 ha lyst til
SITAT
  • om han sat hjemme og furtet – saa skulde han lyste sig til at se ham i fjæset
     (Johan Bojer Samlede verker I 409)