kimse - Det Norske Akademis ordbok

kimse

verb

MODERAT BOKMÅLkimset, kimset, kimsing

preteritum

kimset

perfektum partisipp

kimset

verbalsubstantiv

kimsing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[çi`msə]

ETYMOLOGI

avledet av dialektalt kime 'vrikke, rokke', til germansk rot *ki 'skjev'; beslektet med keitete og keivhendt

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt, unntatt i uttrykk

slenge (med hodet), kaste på nakken (især som uttrykk for forakt)

SITATER

[stuten] kasted og kimsed med hodet for at blive hende kvit

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 30)
en brautende, rig hestehandler … kimsende foran i et festtog!

(Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 57 1908)

UTTRYKK

kimse av/ad

mest med nektelse

ikke bry seg om

; ikke verdsette, respektere

et beløp som ingen student skal kimse på nesen ad

(Agnar Mykle En flodhest på parnasset 34)
de enkle gleder er ikke å kimse av

(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
morsmelk er ikke noe å kimse ad! I dagens samfunn vil det å legge til rette for amming være helt essensielt

(Bergens Tidende 01.03.2008/12)