MODERAT BOKMÅLskjøttet, skjøttet, skjøtting
preteritum
skjøttet
perfektum partisipp
skjøttet
verbalsubstantiv
skjøtting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form skøtte, til preteritum skøtte og perfektum partisipp skøtt, skøt, av gammeldansk skøta 'ha omsorg for', grunnbetydning 'ta på skjødet, fanget'; jf. skjød
BETYDNING OG BRUK
1
; ta vare på
; ivareta
SITATER
-
skjøte
-
[graven] var ikke skøttet, var sunken og lav
-
man kan jo ikke skøtte to ting på engang
-
du [vil] trænge en som kan hjelpe dig med at skjøtte Ulvhild
-
skjøtte sin gjerning
-
embetsmennene … hadde sine embeter å skjøtte og måtte passe seg for revisjonen og ettersynet
-
alle som levde i det [huset], … skjøttet arbeidet sitt(Linn Ullmann De urolige 270 2015)
1.1
refleksivt
skjøtte seg
UTTRYKK
skjøtte seg selv
1
passe seg selv
; greie seg selv
-
den forretning skjøtter vel meget sig selv
-
la verden skjøtte seg selv
-
i mange år [fikk elevene] skjøtte seg selv som best de kunne
2
være overlatt til seg selv
-
[pikebarnet måtte] gaa og skjøtte sig selv
2
dialektalt eller foreldet, med nektelse
bry seg om
; ta hensyn til
; ha respekt for
; vørde
SITAT
-
jeg skøtter ikke saa aparte om de galante historier!
UTTRYKK
skjøtte om
bry seg om
-
offentlig skjøtter jeg ikke om [diktene](Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 128)
-
de ansaa mig for en fant, hvem de ikke skjøttede om at holde følge med