Det Norske Akademis Ordbok

defamere

defamere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdefamerte, defamert, defamering
preteritum
defamerte
perfektum partisipp
defamert
verbalsubstantiv
defamering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defame:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk defame 'baktale, krenke, vanære'; se diffamere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 diffamere
SITATER
  • påstander av defamerende art
     (Morgenbladet 1963/175/3/7)
  • det er ikke noe å bry seg om hvis man stryker heller. Ingen ser noe defamerende i det
     (Universitas 1968/9/15/2)
2 
frakjenne ære og respektabilitet
SITAT
  • statsadvokaten sa [at han] ønsket å defamere Quisling, vise at han var en kjeltring også i det små
     (Hans Fredrik Dahl Quisling (2012) 583)