Det Norske Akademis Ordbok

liten

Likt stavede oppslagsord
liten 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:`tən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av liten (adjektiv); se også små (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
eufemistisk, om person, gjenstand e.l. av beskjeden størrelse eller mengde
1.1 
barn
; baby
EKSEMPEL
  • de venter en liten til våren
SITATER
  • den lille skreg og moderen sullede
     (Knut Hamsun Bjørger 18 1878)
  • hun skal ha en liden
     (Jonas Lie Faste Forland 136 1899)
  • hun la sin cape om den lilles ryg
     (Hans E. Kinck Præsten 295 1905)
1.2 
UTTRYKK
en liten en
se en
slippe en liten (en)
prompe
; fise
2 
barn
EKSEMPLER
  • stakkars liten!
  • jeg husker ham fra jeg var liten
SITATER
  • krøniker læste jeg alt som liden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 167)
     | som barn
  • både stor og liden er stimlet hid
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 196)
     | voksne og barn
  • sammen med [datteren min] Linn later jeg som om jeg er liten igjen og jeg springer med henne i vannkanten og ler av bølgene
     (Liv Ullmann Forandringen 165 1976)
  • jeg er god og sliten. Sånn som jeg var når vi kom hjem fra skiturer da jeg var liten
     (Erlend Loe Naiv. Super. (1999) 173)
  • den biologiske moren min døde da jeg var liten
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 74 2016)
UTTRYKK
fra liten av
fra barn av
; bra barnsben av
; fra barneårene av