Det Norske Akademis Ordbok

forstyrrelse

forstyrrelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forstyrrelsen, forstyrrelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstyrrelsen
ubestemt form flertall
forstyrrelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsty´r:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forstyrre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, foreldet
 det å forstyrre(s), ødelegge(s)
; ødeleggelse
SITAT
  • forfærdeligt! Fru Alving, der lyser straffedommen over dette forstyrrelsens hus
     (Henrik Ibsen Gengangere 127 1881)
2 
det å forstyrre(s), avbryte(s), uroe(s)
; noe som forstyrrer, bringer uorden, avbryter e.l.
EKSEMPLER
  • atmosfæriske forstyrrelser
  • bringe, skape forstyrrelse(r) i noe
  • hun beklaget forstyrrelsen
SITATER
  • der [er] kommet forstyrrelse deri [i planen]
     (Henrik Ibsen Digte 4 1875)
  • et ubeskriveligt optrin fuldt af larm og forstyrrelse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 296)
  • jeg så meg selv som en inntrenger, som en irritasjon for denne kvinnen og barnet, en forstyrrelse de prøvde å ikke bry seg om
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • han led av en mental forstyrrelse
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.1 
psykologi, medisin, som sisteledd i sammensetninger
 | jf. bevissthetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelse