stivnakke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
stri, egensindig person
| jf. stiv, stivnakket
SITATER
-
se så, min lille fru stivnakke
-
man saa vistnok, der var fødte stivnakker som gennem pjolteren naadde frem til borgerlig sund fornuft og brugbarhed
-
[hunden var] en stivnakk, som aldrig tog tugt| om hund
-
hvorfor skulle han nå egentlig bry seg om den der stivnakken