Det Norske Akademis Ordbok

svare

Likt stavede oppslagsord
svare 
verb
MODERAT BOKMÅLsvarte, svart, svaring
preteritum
svarte
perfektum partisipp
svart
verbalsubstantiv
svaring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svar
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l.
1.1 
reagere med handling
; gjøre mottrekk
1.2 
tale respektløst, uforskammet til (overordnet person som gir en irettesettelse eller ordre)
1.3 
(under eksaminasjon) komme frem med sin kunnskap i, gjøre rede for et stilt spørsmål
1.4 
signalisere for å bekrefte mottatt signal (tegn) eller for å meddele ønsket opplysning e.l.
1.5 
ved å gjenta en annens handling, ytring (særlig hilsen) vise at man har oppfattet den og vil gjengjelde den
1.6 
gi gjenlyd, ekko
1.6.1 
sjelden
 stå i samklang med
; stå i rimelig forhold til
1.7 
kortspill, særlig i bridge
 melde (på en bestemt måte) som reaksjon på makkers melding
1.7.1 
spille ut (et bestemt kort) etter utspill (invitt) fra makker
2 
3 
oppfylle (forpliktelse, særlig av økonomisk art)
3.1 
etter skyldighet, plikt erlegge, betale
3.2 
yte, gi (fortjeneste, vederlag)
3.3 
refleksivt
 betale seg
; lønne seg
4 
1 
uttale seg (muntlig eller skriftlig) som reaksjon på spørsmål, tiltale, henvendelse e.l.
EKSEMPLER
  • svare når man blir spurt
  • svare kort og motvillig
  • svare ja, nei
  • kan du svare meg på det?
  • svare med enstavelsesord
  • svare med et smil
  • på en skriftlig henvendelse svarer man skriftlig
SITATER
  • de fritted, hvor jeg skulde; jeg svarte: jeg skal hjem
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 99)
  • jeg spørger helst; mit kald er ej at svare
     (Henrik Ibsen Digte 187 1875)
  • De må svare på det spørsmål: hvorfor gav De Ejlert Løvborg pistolen?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 231 1890)
  • naar jeg snakker til ham, svarer han mig næsten ikke
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 169)
  • det skulde du, svarer brukseieren til
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 20 1915)
  • Silje har for mye kjeks i munnen til å kunne svare
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
  • jeg vet at jeg elsker deg, pleide jeg å si. Jeg elsker deg, pleide Magnus å svare
     (Maja Lunde Blå 40 2017)
  • jeg svarer [på meldingen] med emojien med skeiv strekmunn
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 21 2022)
1.1 
reagere med handling
; gjøre mottrekk
EKSEMPEL
  • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik
SITATER
  • demonstrantene [kastet] stein, flasker og råtten frukt. Politiet svarte med tåregass
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • hjemmelaget scoret kampens første mål, men Tverrelvdalen svarte umiddelbart
     (Altaposten 17.01.1994/7)
UTTRYKK
svare med samme mynt
se mynt
svare opp
 (trolig dannet etter engelsk, jf. typen følge opp, sjekke opp)
1 
muntlig
 handle i forståelse og samsvar med (en annen)
; følge opp
  • [pianistinnen] Kari [Aarvold] Glaser «svarte opp» med ildnende temperament overfor sin manns faste linjeføring [i fiolinspillet]
     (Arbeiderbladet 11.10.1945/3/4)
  • Systembolaget angir hvilken prisramme produktet skal ha ut, og da må vi [Mack] svare opp mot det
     (Nationen 05.10.2017/6)
2 
svare på
  • ingen svarte opp hans forsering til teten tidlig i løpet
     (Nationen 30.04.1976)
     | om travløp
1.2 
tale respektløst, uforskammet til (overordnet person som gir en irettesettelse eller ordre)
EKSEMPLER
  • svare læreren
  • det er stygt å svare læreren
SITAT
  • brukt absolutt
     
    Berit var nebbete. Hun svarte. Maren visste at det ikke var noe å bry seg om, det var bare alderen
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
1.3 
(under eksaminasjon) komme frem med sin kunnskap i, gjøre rede for et stilt spørsmål
EKSEMPEL
  • svare riktig, galt
SITATER
  • [jeg] staar i grunden noksaa benauet foran den strenge examinator og kan ikke svare ét til tusinde
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 28 1897)
  • de svarte godt for seg. Med frimodige stemmer gjorde de rede for budord og forklaringer og troens artikler
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • [jeg var] klassens duks, jeg var streberen. Jeg kunne svare først, telle lengst og skrive penest
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
1.4 
signalisere for å bekrefte mottatt signal (tegn) eller for å meddele ønsket opplysning e.l.
EKSEMPLER
  • stasjonen svarer ikke
  • nettleseren, serveren svarer ikke
1.5 
ved å gjenta en annens handling, ytring (særlig hilsen) vise at man har oppfattet den og vil gjengjelde den
SITATER
1.6 
gi gjenlyd, ekko
SITATER
  • gjennem kvelden luren gjalder, og de høie lier svare
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 118)
  • hun lo høit, saa det svarte i skogen
     (Hans E. Kinck Sus 24 1896)
  • overført
     
    der var meget i ham, som svarede paa dette
     (Alexander L. Kielland Fortuna 9 1884)
UTTRYKK
svare ror
sjøfart, om skip
 lystre ror
1.6.1 
sjelden
 stå i samklang med
; stå i rimelig forhold til
SITAT
1.7 
kortspill, særlig i bridge
 melde (på en bestemt måte) som reaksjon på makkers melding
EKSEMPEL
  • Vest svarte på én grand med to hjerter
1.7.1 
spille ut (et bestemt kort) etter utspill (invitt) fra makker
2 
UTTRYKK
svare for
1 
stå til regnskap for
; være ansvarlig for
  • hvad han har gjort, må han selv svare for
     (Henrik Ibsen De unges forbund 206 1874)
  • hver dag ventet han på å bli innkalt til retten for å svare for sin livsførsel
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
2 
ville ta ansvaret for
; innestå for
  • slipper legatens sekretær ut derinde, svarer jeg ikke for noget længer
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 372 1910)
svare til
sjelden
 bære, ta ansvaret for
3 
oppfylle (forpliktelse, særlig av økonomisk art)
SITAT
  • hevde sine rettigheter og svare sine plikter
     (Morgenbladet 1936/99/4/1)
3.1 
etter skyldighet, plikt erlegge, betale
EKSEMPLER
  • svare skatt
  • svare toll
SITATER
3.2 
yte, gi (fortjeneste, vederlag)
SITAT
  • de penger som blir brukt til dette vil ganske sikkert komme til å svare gode renter
     (Morgenbladet 1942/191/3/6)
UTTRYKK
svare regning
se regning
3.3 
refleksivt
 
svare seg
 betale seg
; lønne seg
SITATER
  • stort sett hadde revegårdene svart sig økonomisk
     (Stavanger Aftenblad 1933/42/7/5)
  • det svarte seg sjelden å akkedere med madammen
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • jeg administrerte en kortstokk av attityder, det å være en viss person inntil det svarer seg å bli en annen
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • tidsskriftet skulle legges ned, det svarte seg ikke for forlaget
     (Vigdis Hjorth Arv og miljø 22 2016)
4 
jf. tilsvare og motsvare, samsvare
UTTRYKK
svare til
1 
være, danne motstykke til
; være ekvivalent med
; falle sammen med
  • to begreper som nøyaktig svarer til hverandre
  • fremgangsmaaten svarer helt ut til forsvarsministerens egen innstilling
     (Nationen 1932/292/3/1)
  • vi skal dele denne oversikten i fire deler svarende til forskjellige sider ved det psykiatriske arbeidet
     (Svein Haugsgjerd Nytt perspektiv på psykiatrien (1972) 65)
  • drikke så mye brennevin at det svarte til full narkose
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
2 
passe til
; stemme med
  • [en] til stoffet mere svarende sprogform
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 136)
  • et liv, som svarer til mine evner
     (Henrik Ibsen De unges forbund 70 1874)
  • [lønnen] svarer til arbejdet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 126)
  • [soveposene] svarede fuldt ud til forventningerne
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 184 1903)
  • [bygningen] svarer nogenlunde til behovet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 7 1915)
  • du har en levestandard som ikke svarer til det bildet jeg har av uføretrygdede
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
3 
vise egenskaper eller opptreden som stemmer med, gjør fortjent til (et bestemt navn, en bestemt karakteristikk)
  • svare til sitt ry
  • «Schwach?» … han svarte til sit navn, stymperen!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 27 1923)