Det Norske Akademis Ordbok

blåse

Likt stavede oppslagsord
blåse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blåsen, blåser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blåsen
ubestemt form flertall
blåser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk blase eller tysk Blase, beslektet med blåse; jf. svensk blåsa 'blemme'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 blære
SITAT
  • ungene venter og venter til innvollene er tatt ut, så de kan få blåsa
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 204 1929)
2 
dialektalt
 sekk
; pose
 | jf. blære
SITAT
  • [Tvedt] lurte … på hvem som kunne ha satt den blåsen med rugmjøl for koiedøren
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 298 1959)
3 
fiske
 flottør på fiskegarn
 | jf. garnblåse
SITATER
  • flagbøyen og blåsa kom inn, og motorspillet tok til å spinne inn ilen
     (Andreas Markusson Flåten går ut 248 1941)
  • foran oss lyste blåsen over garnet rødt i alt det grå
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 237 2009)
4 
flyvning
 ballong
SITAT
  • har lagt merke til at kraftspenn over motorveier i Tyskland er merket med blåser («ballonger») for at luftambulansene skal kunne lande trygt etter bilulykker
     (tu.no (Teknisk Ukeblad) 16.01.2014)