Det Norske Akademis Ordbok

bekymre

bekymre 
verb
MODERAT BOKMÅLbekymret, bekymret, bekymring
preteritum
bekymret
perfektum partisipp
bekymret
verbalsubstantiv
bekymring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçy´mrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bekummeren 'gjøre bedrøvet'; av be- og en avledning av kummer 'nød, nødvendighet, besvær', jf. kummer; tilsvarer tysk bekümmern; se også bekymret, bekymring
BETYDNING OG BRUK
1 
gi anledning til uro, nervøsitet, engstelse (hos)
EKSEMPLER
  • situasjonen bekymrer meg
  • dine meninger bekymrer meg
SITATER
  • hvor de [døde] laa gjemt … bekymret ikke de levende
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 8 1919)
  • tanken på dødens lange varighet bekymrer meg ikke
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2 
refleksivt
 
bekymre seg
 engste seg
EKSEMPEL
  • bekymre seg for fremtiden
SITATER
  • bekymrer eder derfor ikke for den dag i morgen
     (Matt 6,34 eldre oversettelse; 1930: vær … ikke bekymret)
  • hun bekymra seg for mye om punktlighet og orden, var så nøyeregnende
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
bekymre seg om
bry seg om
; ta hensyn til
  • du bekymrer dig ikke stort om hans ve og vel
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 117 1877)
  • Marie i frikirkens vanføre datter, som ingen bekymrer sig videre om
     (Gabriel Scott Kilden 100 1918)