forbigå
verb
MODERAT BOKMÅLforbigåelse 
verbalsubstantiv
forbigåelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også forbigåelse og forbigående
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
gå forbi
; passere
2
litterært
la noe passere uten å bry seg om det eller dvele ved det
SITATER
-
«[Pianoet] tilhører min datter,» sa Danielsen med halvkvalt stemme. «Saa maa vi forbigaa det [sa byfogden]. Alt det andet indbo tilhører Dem, hr. Danielsen?»
-
jeg skulde ha forbigaat ham nu, som jeg forbigaar utallige andre opdiktelser om mig i bladene(Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 160)
UTTRYKK
forbigå i taushet
unnlate å nevne (noe)
2.1
passere uten å legge merke til
; glemme å ta med
; glemme
EKSEMPEL
-
føle seg forbigått
SITAT
-
det kan vel hænde, at jeg har forbigaaet et og andet, som helst burde være medtaget
3
(urettferdig) sette noen ut av betraktning ved ansettelse
EKSEMPEL
-
hun ble stygt forbigått ved ansettelsen av ny fylkesmann