Det Norske Akademis Ordbok

sikte

Likt stavede oppslagsord
sikte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsiktet, siktet, sikting
preteritum
siktet
perfektum partisipp
siktet
verbalsubstantiv
sikting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form sigte, omdannelse, påvirket av sikte, av eldre dansk secte, av gammeldansk sæktæ 'reise sak mot', enten avledet av norrønt sekt; se sekt eller avledet av norrønt saka; se sake og/eller sǫk; se sak; se også siktelse og siktede
BETYDNING OG BRUK
1 
især jus, om påtalemyndighet
 rette mistanke om forbrytelse eller grovere forseelse og innlede straffeforfølgning mot (noen)
SITATER
  • Ingeborg Jensdatter er sigtet for … 3die gang … begaaet tyverie
     (Norske Intelligens-Sedler 02.08.1805/1)
  • blir råtampen fra Vålerengen siktet for mord?
     (Dagbladet 1934/234/12/2–4)
  • en mann i 40-årene fra Oslo siktes for kjøring med båt i ruspåvirket tilstand
     (Akershus Amtstidende 08.05.2020/4)
1.1 
i substantivert adjektivisk perfektum partisipp
 | jf. siktede
SITATER
  • ialt 22 sigtede var innstevnet
     (Aftenposten 1933/346/2/4)
  • den siktede forholdt seg taus
     (Jan Kjærstad Berge 190 2017)
2 
sjelden, i allmennspråk
 mistenke (noen for noe)
SITAT
2.1 
utpeke (som skyldig i noe klanderverdig)
SITAT
  • [inseratet, avisnotisen] siktet en bestemt mand
     (Hans E. Kinck Ungt folk 109 1924)