Det Norske Akademis Ordbok

sæte

Likt stavede oppslagsord
sæte 
verb
MODERAT BOKMÅLsætte, sætt sæting
preteritum
sætte
perfektum partisipp
sætt
verbalsubstantiv
sæting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:`tə]Uttale-veiledning
VARIANTsete
ETYMOLOGI
av norrønt sæta 'lure på, passe opp'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 akte
; bry seg om
EKSEMPLER
  • guten sæter ikke hva moren sier
  • det er ikke å sæte på
2 
i adjektivisk presens partisipp
 
sætende
 dialektalt
 som er å stole på
; pålitelig
SITATER
  • sætendes menneske kunde ikke hun være, som fór med slarv om sin egen svoger
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 123)
  • Haakon var lidet sedendes; vi troede ikke paa ham
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 106 1926)
3 
dialektalt eller arkaiserende
 ha å bety
SITATER
  • alle folk snakket om veiret og undret, hvad det kunde sæte
     (Sigrid Undset Korset 482 1922)
  • han var kommet litet grand tilagters, desuten saa var det sygdommen her. Ja, ikke for det at det sedte noget
     (Gabriel Scott Kilden 202 1918)
4 
dialektalt
 være av betydning
; være avgjørende
SITATER
  • det er just kalven [i hummerteinen] som seder
     (Gabriel Scott Kilden 144 1918)
  • tre ganger [spiller vi femkort om Josefa] vi er enige om det, tredje gangen seder det
     (Gabriel Scott Josefa 75 1930)