Det Norske Akademis Ordbok

snile

snile 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snilen, sniler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snilen
ubestemt form flertall
sniler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt snigill; jf. tilsvarende dansk form snegl
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 | se snegl
SITATER
  • [kråkene] pikker op mak og sniler og slikt
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 15 1923)
  • froskelår og feite sniler som appetittvekkere
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 134 1985)
  • snilen som hadde forvillet seg opp på bordplaten og svømte i en dam av kaldt vann
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
UTTRYKK
bite sniler
(prøve å) yppe seg, hevde seg, bry seg
  • [han var] en makeløs kar med nevene sine, kom ikke og bit sniler der
     (Gabriel Scott De vergeløse 81 1938)
2 
muntlig, overført
 treg, langsom eller snodig person
SITATER
  • den sureste, eitrende snile
     (Aftenposten 1924/302/3/3)
  • De er en underlig snile
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 183)
  • brukt som (spøkefullt) skjellsord
     
    – Fjern møkka selv, elendige snobb og snile!
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
3 
overført, muntlig
 penis
SITAT
  • han [får] dratt fram snila si, den er ikke tjukkere enn en middels sportswiener
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 13 1982)