Det Norske Akademis Ordbok

fængsel

86 treff

  • glacé

    adjektiv iskald ...
  • storskjelve

    verb skjelve sterkt ...
  • fangekost

    substantiv kost som normalt gis til fanger ...
  • gitterfønster

    substantiv gittervindu ...
  • vellystgys

    substantiv vellystig, salig gys ...
  • spore

    verb ta sporvognen ...
  • støtende

    adverb kraftig ...
  • minett

    substantiv cunnilingus ...
  • pille

    substantiv svært liten mengde ...
  • durk

    adverb rett ...
  • gendarmeri

    substantiv militært organisert politikorps ...
  • jungekniv

    substantiv slirekniv med flatt, tynt blad, alminnelig brukt i matrosarbeid ...
  • misgjerningsmann

    substantiv ugjerningsmann jf. illgjerningsmann ...
  • utsone

    verb sone fullt ut, avsone som har sonet sine synder ...
  • avsperre

    verb sperre av, innesperre ...
  • lakke

    verb lukke, forsegle (brev, flaske) med lakk, lakkere ...
  • tilbedelsesverdig

    adjektiv verdig å tilbes (som en gud(inne)) ...
  • hvornår

    adverb hva tid jf. hvortid ...
  • sudrag

    substantiv frådende bevegelse av stor bølge, brenning frem og tilbake mot strandbredd, båe, skjær jf. dragsug ...
  • tåketung

    adjektiv knugende og dyster på grunn av (tett) tåke ...
  • fortørre

    verb tørke inn ...
  • sjeleglad

    adjektiv inderlig glad ...
  • concierge

    substantiv portner ...
  • gauketur

    substantiv tur hvor gutter og jenter sammen overnatter i skogen i løvsprett-tiden, jf. høre på gjøken, utflukt som man foretar for å rangle og slå seg l&o...
  • polstre

    verb stoppe ut med dyne, pute eller mykt stoff ...
  • kibbe

    verb puffe ...
  • liebäugle

    verb øyeflørte (med) ...
  • mesterverk

    substantiv mesterlig utført, fullendt (kunstnerisk) verk til forskjell fra makkverk ...
  • folkedyp

    substantiv folkets skjulte, dypere lag ...
  • forstenelse

    substantiv forsteining, forstenet ansiktsuttrykk, sinnstilstand eller tankeliv ...
  • imaginere

    verb forestille seg ...
  • fengsel

    substantiv det å bli holdt innesperret ved en straffeanstalt for en viss periode som straff for forbrytelse, lokale, bygning, institusjon hvor personer holdes innesperret etter å ha...
  • avsinn

    substantiv vanvidd ...
  • brysk

    adjektiv morsk ...
  • nådestøt

    substantiv drepende støt som bøddelen gav den dødsdømte, særlig under radbrekning (for å gjøre ende på hans eller hennes lidelser), drepende ...
  • mellomdag

    substantiv dag som adskiller seg fra dagen(e) før og etter når det gjelder formell status, middels betydningsfull, interessant, vellykket dag ...
  • skriftlighet

    substantiv det at noe utformes eller foregår skriftlig, noe som er skrevet ...
  • dille

    verb henge og slenge, gå uten mål og med, tøveutvikle seg, gå tilfeldig ...
  • knull

    substantiv det å knulle, samleie person man har hatt sex med (og som man vurderer ut fra dette) ...
  • linnet

    substantiv linlerret, undertøy, f.eks. serk, av lindameundertrøye jf. linnetskap, nattlinnet ...
  • forsumpe

    verb bli til sump, myr, gjøre til sump, myr stanse i sin utviklingfå til å stanse i sin utvikling, (moralsk og intellektuelt) sløv, avstumpet ...
  • raseri

    substantiv voldsomhet, jf. eksaltasjon, voldsom vrede, sterk lidenskap ...
  • re

    verb gjøre (seng, leie) i orden, ferdig til bruk (ved å ordne, legge på sengeklær), gre, gjøre i stand ...
  • hertil

    adverb til dette stedet, til dette punkt, stadium, i tillegg, til det(te) ...
  • verksted

    substantiv bedrift, lokale, rom hvor man utfører håndverksmessig eller mekanisk produksjons- eller reparasjonsarbeid, hobbyrom e.l. jf. bilverksted, bøkkerverksted, motorverk...
  • real

    adjektiv ordentlig, redelig, ærlig og grei ...
  • tyrk

    substantiv tyrker, jf. stortyrk, tryntyrk ...
  • spasere

    verb gå (kortere tur eller strekning), ofte uten bestemt formål, jf. promenere, gå ...
  • hvordan

    adverb på hvilken måte, jf. hvorledes, åssen, av hvilken beskaffenhet, art, natur jf. hvorledes, åssen ...
  • sanke

    verb (lete opp og) samle sammen (til forråd), samle, skaffe seg (et forråd av (noe)) samle i flokk, især dyr som er på beitesamle seg ...
  • forferdelig

    adjektiv som forferder, skrekkelig, i høy grad uhyggelig, smertefull, plagsom, opprørende e.l. grusomt, skrekkelig ...
  • dempe

    verb få (uro, sinnsbevegelse e.l.) til å stanse, opphøre, kue gjøre (uro, sinnsbevegelse e.l.) mindre, gjøre (særlig lyd, lys eller farge) svakere i...
  • fordi

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon av den grunn at, jf. siden, etter som, for at, for, fordi at, fordi om ...
  • nøkkel

    substantiv redskap, ofte med skjær, skaft og grep, til å åpne eller lukke lås med, nøkkel brukt som verdighetstegn, redskap som i form minner om en nøkkel, ...
  • hverandre

    pronomen (resiprokt) om hverandre, falle fra hverandre, ta/plukke fra hverandre, mot hverandre, gå/gli over i hverandre ...
  • tøy

    substantiv sett av gjenstander som hører sammen eller en enkelt gjenstand brukt eller bestemt som redskap til et visst formål, sett av sammenhørende gjenstander brukt i kj&os...
  • klappe

    verb slå (med eller mot noe) så det gir (gjentatt) smellende lyd, slå håndflatene sammen så det gir en smellende, klaskende lyd slå, banke (sterkt, h&os...
  • sveve

    verb gli gjennom luften (ved egen tyngde eller ført av vind eller luftdrag), bølge gjennom luften, i vinden, gå (eller løpe, danse), gli med lette, (nesten) lydl...
  • sprenge

    verb la hest springe i sterk galopp eller karriere, springe i galopp, i stor fart stenke, spre (lys, farge), bestrø (særlig kjøtt eller fisk) med salt jf. oversprenge, ...
  • arbeide

    verb være i virksomhet, kjempe, streve målbevisst (for et mål, en sak), være i funksjon, bevegelse, virksomhet e.l., være (regelmessig) sysselsatt (særl...
  • seng

    substantiv sengetøy, f.eks. dyner, overbredsel, puter, hvilested, (natte)leie (særlig av primitiv art, med underlag direkte på bakken eller gulvet), jf. flatseng, liggem&osl...
  • tåke

    substantiv skydannelse (synlig samling av små vanndråper eller iskrystaller) i luften like over jordoverflaten, dis jf. fjelltåke, havtåke, myrtåke, regntåke,...
  • gutt

    substantiv barn av hankjønn, (ung) mann, jf. også tjenestegutt, gårdsgutt, visergutt, gjetergutt, gutten min, han er gutten sin, en god gutt, (være) snill/slem gutt, ...
  • hjelpe

    verb få (noen) ut av en krevende eller farlig situasjon, bidra til å lette utførelsen av (et arbeid e.l.) jf. støtte, bistå, redde, frelse, berge, (pr&oslas...
  • umulig

    adjektiv som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold), som (i alminnelig...
  • svær

    adjektiv kraftig og tung, stor og tung tung å komme gjennom eller makte, voldsom stor av form, skikkelse eller av omfang, utstrekning, stor i antall eller mengde, stor, veldig i grad, ...
  • sist

    adjektiv som hører til, utgjør det som kommer til slutt i en (ensartet) rekke, som utgjør, hører til det seneste avsnittet av noe, som gjelder, hører til avs...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...
  • bare

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) ikke annet (eller andre) enn, utelukkende, på noen mulig måte, bortsett fra at ...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...
  • søt

    adjektiv som har en mild og behagelig smak (som) av sukker, (mat med) søt smak, fersk(t), frisk, som har høyt sukkerinnhold, jf. honningsøt og sukkersøt, mild og b...
  • vond

    adjektiv vanskelig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerter som er forbundet med nød og elendighet, nød som kjennes ubehagelig (mot kroppen eller kroppsdel), plagsom, urovek...
  • nese

    substantiv ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene og er sete for luktesansen, snute (på dyr), oppmerksomhet jf. oppstoppernese, romernese, luktesans, teft, parfym&oslas...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • hjerte

    substantiv hul muskel som pumper blodet rundt i kroppen, hjertet tenkt som sentrum for livsfunksjonene, hjertet med den brystflate som dekker det sinn, (ens) innerste, dypeste sinn eller f&oslas...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...
  • vann

    substantiv stoff, især væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen (H2O), som i ren, flytende tilstand er klar, gjennomsiktig og uten lukt, og som er avgjør...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 86 av 86 totalt