Det Norske Akademis Ordbok

forsumpe

forsumpe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforsumpet, forsumpet, forsumpning, forsumping
preteritum
forsumpet
perfektum partisipp
forsumpet
verbalsubstantiv
forsumpning, forsumping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårso´mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk versumpfen; se for-
BETYDNING OG BRUK
bli til sump, myr
EKSEMPEL
  • engen forsumper
1.1 
ofte i passiv
 gjøre til sump, myr
EKSEMPLER
  • engen forsumpes
  • tjern og oppkommer kan forsumpe marken omkring
overført
 stanse i sin utvikling
; falle i sløvhetstilstand
EKSEMPEL
  • litteraturen forsumper
SITATER
  • hjerte er … stanset i rædsel … og skjælver bare videre me utallie bittesmaa slag i sekunne, mens bloe staar hedt og forsumper i aarerne
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 366 1903)
  • i Stockholm lurer jeg litt på å stikke av. Heller alt annet enn å forsumpe i en norsk småby opp under Nordpolen
     (Torolf Elster Historien om Gottlob 171 1941)
2.1 
ofte i passiv
 få til å stanse i sin utvikling
; få til å stagnere
EKSEMPEL
  • litteraturen forsumpes
SITATER
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forsumpet
 (moralsk og intellektuelt) sløv, avstumpet
SITATER
  • det gamle ækle dyr af en forsumpet ungkarl
     (Arne Garborg Trætte Mænd 272 1891)
  • Crotus’ underfundige genrebilleder av forsumpet lærdomsliv
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 27 1942)
  • de greske frihetskjempere han har sluttet seg til, er en forsumpet bande, de røver og myrder
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 31 1958)
  • det forsumpede språket
     (Tor Ulven Avløsning 149 1993)