fengsel
substantiv
UTTALE[fe´ŋs(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt fangelsi 'fangenskap', omdannet av middelnedertysk vengnisse, vengenisse, vangnisse, avledet av
verbet vangen, se fange
BETYDNING OG BRUK
1
det å bli holdt innesperret ved en straffeanstalt for
en viss periode som straff for forbrytelse
; det å være fengslet
; (offentlig idømt) fangenskap
EKSEMPLER
-
bli dømt til 30 dagers fengsel
-
få livsvarig fengsel
-
betinget, ubetinget fengsel
SITATER
-
de to Hells Angels-lederne … ble dømt til seksten års fengsel fordi de ble tatt i en smugleraffære(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
-
ifølge straffelovens § 268 straffes ran med fengsel i inntil fem år(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
fengsel på vann og brød
(jf. engelsk bread and water)
fengselsstraff hvor kosten består av vann og brød
2
lokale, bygning, institusjon hvor personer holdes innesperret
etter å ha begått en forbrytelse, eller mens de venter på å bli stilt
for retten
EKSEMPLER
-
sitte i fengsel
-
sette noen i fengsel
-
kaste noen i fengsel
-
i sammenligningoppleve skolen, ekteskapet som et fengsel
SITATER
-
[Terje Vigen] ånded, som løst fra et fængsels hvælv
-
i 1703 ble [forfatteren Daniel Defoe] anmeldt, arrestert, dømt, satt i fengsel og stilt i gapestokken(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
han er en tyv som burde vært kastet i fengsel
-
[filmen] handler om to forbrytere som har rømt fra et fengsel(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
3
overført
noe som stenger noen inne, hindrer noen i å føle seg fri
e.l.
SITATER
-
den dybeste jordens længsel vil gjennom vor aare gaae og sprænge sit dunkle fængsel og svales af himlens blaa
-
før meg ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn!(Sal 142,8)
-
da brød puppen ud af sit fængsel, og sommerfuglen slog sine vinger ud
-
det har dannet seg en utbredt oppfatning om at skikk og bruk er et fengsel(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)