BØYNINGliebäuglet, liebäuglet, liebäugling 
preteritum
liebäuglet
perfektum partisipp
liebäuglet
verbalsubstantiv
liebäugling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk liebäugeln; av lieb 'kjær, kjærlig' og äugeln 'gi tegn med øynene'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
øyeflørte (med)
SITATER
-
[han setter] sei bort til bore ve vindue, like over for mei, men me ryggen mot mei, og blir sittende og liebaugle henne
-
at hun av gammel vane liebäugler litt, kan man da virkelig ikke bebreide henne
-
overførtNietzsche liebäugler ikke alene med jernkansleren [Bismarck], men også med den russiske selvhersker, da han i dem ser grandiose manifestasjoner av Wille zur Macht(Samtiden 1928 70 Erik Krag)