MODERAT BOKMÅLspaserte, spasert, spasering
preteritum
spaserte
perfektum partisipp
spasert
verbalsubstantiv
spasering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via middelnedertysk spatzēren, spassēren, fra italiensk spaziare, av latin spatiari, til spatium 'strekning'
BETYDNING OG BRUK
1
gå (kortere tur eller strekning), ofte uten bestemt formål
| jf. promenere
SITATER
-
jeg [hadde] spadseret mig frem med undtagelse af een miil hvortil jeg fik vandskyds
-
har De været ude at spadsere
-
fruen og Birk spadsere op og ned [i haven]
-
[hun spurte] om de ikke skulde spasere sammen
-
hun hadde spasert med [gutter] og svermet med dem
-
overførtalverdens stjerner er ute og spadserer ikveld
-
transitivtdet tar nesten en uke å spasere alle Oslos gater(Tidens Tegn 1938/5/5/2–3)
-
substantivert, i adjektivisk presens partisippunderveis møtte vi andre spaserende(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
-
aller best trives Katti i Hyde Park, den grønne lungen midt i storbyen, der hun spaserer med Sigrid hver dag(Hege Duckert Katti Anker Møller 349 2023)
2
; bevege seg (til fots)
EKSEMPEL
-
spasere ut, inn
SITATER
-
fattig er jeg og kan vente en vakker dag at måtte spadsere i gjælds-fængsel| havne i
-
jeg har betænkt mig. Jeg vil hellere kjøre end spadsere(Lys og Skygge 1908/nr. 6/16 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Dødningeuhret»
-
hun reiser seg og spaserer demonstrativt ut, og det senker seg en nervøs stillhet i rommet(Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
-
overførtved hjelp av disse akkordene kunne en spasere fra den ene tonearten til den andre, modulere, som det heter
-
overførthan var ung, pen og pregløs, og kunne spasert rett ut av annonsesidene i et moteblad for menn