Det Norske Akademis Ordbok

imaginere

imaginere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLimaginerte, imaginert, imaginering
preteritum
imaginerte
perfektum partisipp
imaginert
verbalsubstantiv
imaginering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imagine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk (s’)imaginer, av latin imaginari, avledet av imago 'bilde'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, refleksivt
 forestille seg
SITATER
  • en, hvis personlighed han imaginerer sig under anonymitetens slør
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 9)
  • om ildløs opstaar ombord i et fartøi, er faren ikke saa overhaands, som nogle imaginere sig
     (Morgenbladet 27.02.1851/3/1)
  • [tre mennesker hvis indre ikke er] saan som en utenforstaaende ser dem eller imaginerer sei at de er
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 226 1903)
  • i det øieblik en statsbevilgning [til teatrene] blev vedtat – om man er tilstrækkelig utrustet med fantasi til at imaginere sig noget saa fjernt – vilde vedkommende kunstanstalt være en vild tumleplas for sprogpolitik
     (Aftenposten 04.04.1925/4/7 Anders Stilloff)