Det Norske Akademis Ordbok

avsinn

avsinn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; avsinnet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
avsinnet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
eldre dansk form affsindhe; tilbakedannelse til afsindig; se avsindig; jf. også avsindighet; begge substantivene opprinnelig termer i jus med grunnbetydning 'det å være gått fra forstanden', etter latin dementia; jf. demens
BETYDNING OG BRUK
litterært, ofte arkaiserende
 vanvidd
; galskap
SITATER
  • hvilket anfald af afsind!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 101 1873)
  • hvad afsind taler du!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 136 1873)
  • bloe suser for mine tinninger, avsinne syder igjennem aarerne, og alting forvirres
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 242 1903)
  • i avsind og vildelse havde han skræmt hendes sjæl
     (Bernt Lie Mot Overmagt 234 1907)
  • dette var avsind
     (Sigrid Undset Kransen 162 1920)
  • tegn på avsinn
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 155 1972)
  • den djevelske sideren, som brakte sjelen til avsinn
     (Bergljot Hobæk Haff Renhetens pris 90 1992)
  • jeg visste det var avsinn [å ha sex i fjøset]
     (Jan Kjærstad Forføreren LBK 1993)
  • var en mistanke først vakt i ham, så ruget han over den inntil avsinn
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)