MODERAT BOKMÅLkibbet, kibbet, kibbing
preteritum
kibbet
perfektum partisipp
kibbet
verbalsubstantiv
kibbing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
beslektet med kippe
BETYDNING OG BRUK
muntlig, dialektalt
puffe
; dytte
; lempe
SITAT
-
og så oppover igjen, … bryte igjennom, blåse ut, og kibbe håret til side så dråpene slynges opp i en funklende bue
UTTRYKK
kibbe ut
kaste ut
-
bli kibbet ut fra et arrangement
-
overførtjei vet at Di [Stang], første gang det ble tale om aa kjibbe mei ut [som stortingsstenograf], skal ha sagt at Di fant det aldeles urimeli
-
overført[den] største skuffelsen var å bli kibbet ut av arbeidsplassen fordi jeg var «for gammel»(Vi over 60 08.01.2007)