Det Norske Akademis Ordbok

stå

Likt stavede oppslagsord
stå 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stå (verb); i denne betydningen forkortet form av ståtribune, i denne betydningen forkortet form av ståkarakter; se også stå
BETYDNING OG BRUK
1 
stans
; stillstand
; stopp
UTTRYKK
gå i stå
stoppe opp
; ikke komme videre
; komme til et dødpunkt
  • maskinen gikk i stå
  • forhandlingene gikk i stå
  • nu gik samtalen istaa
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 237 1882)
  • da han stansed … var det, som om han gik istaa
     (Peter Egge Hjærtet 139 1907)
  • pludselig hørtes et knækk. Det var dødningeuhret, som gik istaa
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/31 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • hjertet hendes gik mest istaa
     (Gabriel Scott Emanuel 221 1922)
  • det var gaat istaa for ham rent
     (Gabriel Scott Emanuel 227 1922)
  • munnen hans gikk i stå når han ble ivrig
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 34 1989)
2 
ståtribune
EKSEMPEL
  • store stå
SITAT
3 
muntlig, sjelden
 ståkarakter
SITAT
  • han hadde vært så travelt opptatt med jentene at pensum så å si hadde unngått ham. Nå hadde han kikket i sakene, og aktet seg visst til en stå
     (Ulf Gleditsch Freske folk på frihjul 64 1958)